Demensforskningsprisen 2026: Forskning som gjør liv litt bedre

– Vi lever lenger nå enn før, og det er jo bra. Men da er også sjansen for sykdom større – det er et dilemma. Her jobber vi med utgangspunkt i hvordan vi skal ta best mulig vare på den som er syk.

Sykehuset Innlandet, Alderspsykiatrisk avdeling, ligger på Sanderud rett utenfor Hamar. Her holder AFS hus - Forskningssenter for Aldersrelatert Funksjonssvikt og Sykdom. I disse lokalene har Bergh jobbet med forskning i 20 år, med mål om å forbedre tilbudet for mennesker med demens og annen aldersrelatert funksjonssvikt. I praksis betyr dette at det jobbes systematisk og forskningsbasert med å forbedre både utredning, behandling og oppfølging av eldre pasienter med spesielt demens, men også andre alderspsykiatriske lidelser. Forskningen hans har direkte relevans for personer med demens og deres pårørende. Han har også utviklet omsorgsmodeller som er tatt i bruk i norske kommuner, og bidratt til kompetanseheving i sykehjem. Dette arbeidet belønnes nå med Nasjonalforeningens demensforskningspris.

- Det betyr mye å få denne prisen, sier Sverre Bergh. – Jeg hadde vel aldri tenkt at dette var noe jeg kunne bli nominert til, langt mindre få. Jeg setter stor pris på at Nasjonalforeningen også setter søkelys på denne typen forskning, sier han.

Forskning rettet mot de som er blitt syke

Mye av annen forskning innen demensfeltet har som mål å finne løsninger som gjør at vi kan hindre, bremse eller stoppe sykdomsutviklingen. AFS og Berghs forskning er rettet mot de som allerede er på sykehjem, i omsorgsboliger eller har hjelp fra hjemmetjeneste. Alt for å sikre best mulig livskvalitet.

- All forskning hos meg har vært knyttet til pasienter, mot demens og andre sykdommer hos eldre, forteller Bergh. – De som er rammet av demens kan selvsagt også få andre sykdommer, så hva kan vi gjøre for å forbedre behandlingen av disse pasientgruppene? Dette er ett av mange spørsmål vi gjennom vår forskning ønsker å finne svar på, og deretter finne ut av riktig og tilpasset behandling. Vil være til nytte Sverre Berghs forskning handler om hvordan sykdommer og helsetjenester fungerer, og om å finne måter å tilpasse både behandling og omsorg til det beste for pasientene. I nominasjonsteksten fremheves det også at han er en som evner å omsette forskning til praktiske løsninger som styrker kvaliteten på tjenestene til mennesker med demens. Selv understreker Sverre Bergh at han er leder for et lag av dyktige kolleger, og ikke kunne ha oppnådd de samme resultatene alene. Men han medgir også at AFS er et hjertebarn.

– Ja, definitivt! Jeg har vært med helt fra starten, og senteret har blitt stadig større. Vi har tatt det fra alderspsykiatri til et mer helhetlig forskningssenter. Det handler ikke bare om at vi skal finne noe fint å forske på, men at det skal være til nytte. Det føler vi virkelig at det er.

Nedtrapping av antidepressiva hos demenspasienter

Demensforskningprisen tildeles for Berghs helhetlige arbeid gjennom to tiår, ikke for én enkelt studie. Selv om han ikke nødvendigvis gir terningkast på hver enkel studie, mener han at det er noen arbeider som står seg ekstra godt. Som for eksempel studien om seponering av antidepressiva på sykehjem, altså gradvis nedtrapping for å se om medisinen fortsatt trengs, eller for å stoppe bivirkninger. Den kliniske betydningen av denne studien viste at de fleste pasienter med demens som står på antidepressiver, trygt kunne prøveseponere. Kun et lite mindretall ble alvorlig deprimert etter seponering og burde derfor starte opp igjen med medisineringen. Studien har fått stor betydning når det gjelder behandling av agitasjon og depresjon ved demens, både nasjonalt og internasjonalt. - Det er vel den som har fått størst oppmerksomhet. Det var også vår første store studie, og den det har blitt lagt mest ressurser i. Jeg vil også trekke fram arbeidet med å videreutvikle TID-modellen, som kanskje er det som har fått mest positive konsekvenser. mener Bergh.

TID står for «Tverrfaglig intervensjonsmodell», et verktøy for å utrede, tolke og behandle adferdsmessige og psykologiske symptomer ved blant annet demens. TID kan brukes både i sykehjem, i hjemmetjenesten og ved sykehusavdelinger for å utrede og behandle atferdsmessige og psykologiske symptomer hos personer med demens eller andre psykiske tilstander. – Dette er veldig pasientnær forskning, sier Bergh. – Vi gjør undersøkelser på sykehjem, hjemmetjenester og på sykehus. Vi trekker også inn ansatte i de forskjellige helsetjenestene, kurser dem og får hjelp til å samle inn data. De kan fange opp kunnskap og gi beskrivelser av pasientenes situasjon som kan være til hjelp i arbeidet her og nå. Det kan altså komme pasientene til gode ganske raskt. Ved hjelp av TID-modellen kan vi finne tiltak, teste dem, evaluere og deretter enten ta dem i bruk eller finne andre tiltak. Det er en modell som er lett å forstå, sier Bergh.

Et forskningsmiljø som betyr mye

Prisvinner Bergh har klare tanker om hva som skal til for å utvikle et vellykket forskningsmiljø. Det meste av det dreier seg om samhandling med andre.

– Det aller viktigste er å ha en forskergruppe; dyktige folk rundt meg. Det har jeg. Og, ikke minst, trenger vi mennesker som er villige til å være med i alle våre undersøkelser. Det er heldigvis veldig få som sier nei. Vi er også helt avhengige av forskningsmidler, gode samarbeidspartnere i kommunene, statistikkeksperter - kort sagt: All mulig kapital, både menneskelig, akademisk og økonomisk. Personlige egenskaper? Vi må ha tro på det vi driver med. Optimisme og litt dumdristighet. Dette må selvsagt kombineres med grundighet og nøyaktighet, sier Sverre Bergh. Han innrømmer at det berører ham å få en pris for jobben han har utført. Like mye på vegne av alle kollegene som for ham selv.

-Dette senteret, dette miljøet, betyr veldig mye for meg. Det står riktig nok mitt navn på prisen, men jeg deler den med mange - alle jeg har jobbet med her i alle år. Dette er noe vi kan feire sammen. Det er også en mulighet til å stoppe opp, se litt tilbake og være stolt av det vi har fått til.