Tidligere prest og politiker har Alzheimers sykdom: - Jeg jobber med å akseptere sykdommen og holde fast på gleden.
Harald Bekken har vært både fengselsprest, holdt dåp midt på Finnmarksvidda og hatt flere roller i toppolitikken gjennom et bredt og innholdsrikt liv. Han er fast bestemt på å bruke vågemotet og holde fast på hjertevarmen fra yrkeskarrieren også i møte med en alvorlig alzheimerdiagnose. Ikke minst er åpenhet rundt sykdommen viktig for dem begge.
- Det bør ikke være noen grunn til å holde dette skjult. Dette er noe vi må leve med, slik mange må leve med påkjenninger de selv ikke har skyld i. Og om full åpenhet rundt alzheimer-diagnosen kan gjøre det litt lettere for andre i samme situasjon, er det vel verdt det, forteller Harald.
Utforsker og opplever livet sammen, fortsatt
Harald vil heller ikke være med på tanke om at erfaringene som prest og sjelesørger skulle ha gjort han mer motstandsdyktig enn andre mot effektene av demensdiagnosen.
- Det ligger snarere i Haralds natur å takle påkjenningen såpass bra som han gjør, kommenterer ektefellen Sigrid.
- Ser Harald en person sitte alene i sosialt lag, setter han seg sammen med han. Nysgjerrigheten og omtenksomheten for andre er like sterk som før. Han er den samme engasjerte, hjertevarme og kloke mannen han alltid har vært, til tross for sykdommen, understreker hun.
De to holder også fast ved gleder og opplevelser som teaterbesøk og andre kulturopplevelser.
- Det eneste forskjellen fra tidligere er at Harald ikke lenger kan gjøre slike ting alene lenger. Og det hender det er noen øyeblikk av forvirring og glemsomhet når det gjelder hva vi skal og hva vi gjør der og da, forteller Sigrid videre.
- Det bor en ubuden gjest der oppe
Selv om åpenhet og livsglede er gode verktøy i møte med utfordringene sykdommen skaper, er Harald også ærlig og tydelig om belastningen i det daglige.
- Det kan være svært frustrerende, ikke minst når jeg legger fra meg ting og deretter glemmer hvor. Å lese en roman har jeg måttet gi opp, for hukommelsen holder ikke fra én side til en annen. Jeg blir også mye irritert på meg selv og føler at jeg noen ganger lar det gå utover Sigrid. Det kan det være tøft å kjenne på, medgir Harald.
Harald bruker et språklig bilde for å forklare følelsene rundt sykdommen:
- Det bor en kar i hodet mitt, en ubuden gjest. Han må jeg dessverre lære meg å leve med og å akseptere.
Bare forskning kan stoppe alzheimer og andre demenssykdommer.
Gi en gave til demensforskningen!