Vinner av Nasjonalforeningen for folkehelsens hjerteforskningspris: Spår en lys fremtid og stadig fremgang for hjerte-karmedisinen

Svend Aakhus er spesialist i indremedisin og kardiologi, arbeider ved NTNU/St. Olavs hospital i Trondheim og driver også avtalepraksis i Oslo. Han vinner prisen for sitt sterke arbeid på hjerte-karfeltet over flere tiår innen pasientbehandling, undervisning og forskning i Norge og internasjonalt.   

Aakhus har blant annet bidratt til viktig kunnskap om hvordan hjertet og blodårene samarbeider for å holde blodsirkulasjonen i gang. Forskningen hans har gitt bedre forståelse av hvordan hjertet påvirkes av tilstanden i blodårene, og har vært grunnlag for flere doktorgradsprosjekter. Han har også vært sentral i utvikling og testing av nye, skånsomme metoder som kan måle blodstrøm og trykk i hjertet uten inngrep. Slike metoder gjør det lettere å undersøke hjertet hos pasienter med blant annet hjertesvikt, høyt blodtrykk og alvorlig nyresykdom. 

De senere årene har Aakhus i tillegg vært en pådriver for å ta i bruk kunstig intelligens i hjertediagnostikk. Han har vært med på å utvikle og teste metoder der kunstig intelligens kan analysere ultralydbilder av hjertet og vurdere hvor godt hjertet pumper. Dette kan bidra til raskere og mer presise vurderinger av pasienter i klinisk praksis.  

Praktisk problemløsning med pasientene i fokus 

Aakhus, som var stipendiat fra Nasjonalforeningen i starten av karrieren, mener legegjerningen i kombinasjon med forskningsarbeidet har vært svært verdifullt for resultatene han har oppnådd.  

- Jeg har alltid drevet med pasientundersøkelser og behandling parallelt med forskningen. Det sørger for at jeg alltid har hatt med meg konkrete problemer inn i forskningen, og at fokuset har ligget på det som faktisk er nyttig der det teller mest; å hjelpe pasientene best mulig med det de sliter med, forklarer han.   

- Og ser man problemer uten noen klar løsning, så klarer man jo ikke å bare la det ligge. Da gjelder det å sveive i gang systemet, få inn noen stipendiater, og gyve løs på problemet sammen, sier Aakhus videre.   

- I tillegg er kontakt og samarbeid med kollegaer fra hele verden svært viktig for fremgang. Noen ganger sitter den beste sparringpartneren i Australia, snarere enn på nabokontoret. Og kontakt og felles innsats med andre faggrupper er også utrolig nyttig. Eksempelvis kan legene forstå og beskrive problemet, men teknologene sitter ofte på løsningen, forklarer han.    

- Vi må følge rett spor fremover  

Der noen frykter at vi som samfunn skal miste fokus på hjerte-karsykdom som en fortsatt stor helsetrussel på grunn av den sterke fremgangen det kardiologiske fagfeltet har hatt, er Aakhus langt mer optimistisk:  

- Jeg opplever et sunt og sterkt fagmiljø, med god ressurstilgang, sterk idérikdom i den kardiologiske forskningen og ikke minst økende grad av lagfølelse og vilje og evne til godt samarbeid – både i Norge og på tvers av landegrensene globalt. Det lover godt for fremtiden, mener han.  

I rekken av oppdagelser om hjertet har Aakhus også stått bak viktig klinisk forskning på stamcellebehandling etter hjerteinfarkt. I en stor studie publisert i New England Journal of Medicine viste forskergruppen at behandling med pasientens egne stamceller ikke ga bedre effekt enn dagens standardbehandling. Resultatet fikk stor betydning internasjonalt, fordi det ga et solid kunnskapsgrunnlag for videre forskning og behandling. 

- Det er jo menneskelig å håpe på at forskningen skal bevise at en teori eller ny praksis fungerer og utgjør en forskjell for pasientene. Men noen ganger er fremgang lik at vi ikke bruker tid og ressurser på å forfølge feil spor. På den måten blir nøytrale resultater like vitenskapelig viktige som bevis på at noe fungerer, kommenterer han.  

Ingen går veien alene  

Til tross for sterk status som lege og fagperson og en rekke utmerkelser og hedersbevisninger, er Svend Aakhus klar på at han på ingen måte har oppnådd dette på egenhånd.  

- Karrieren min er sterkt formet av de som har gått foran, og ikke minst mine mentorer. Jeg er en stor takk skyldig til Liv K. Hatle og Terje Skjærpe, som var mine veiledere ved St. Olavs hospital, og Halfdan Ihlen, som var min sjef ved Rikshospitalet. Jeg er evig takknemlig for det de har gitt meg – og så mange andre gjennom sitt arbeid. De har vært helt uvurderlig som læremestere, støttespillere og pionerer innen faget. Uten dem hadde jeg ikke oppnådd noe som helst av det jeg har, sier han videre.    

Denne verdsettelsen av gode lærere og styrken som finnes i gode, faglige rollemodeller, er noe Aakhus vektlegger sterkt inn i sitt eget arbeid med den nye generasjonen forskere.  Gjennom de siste 25 årene har han etablert aktive forskningsgrupper ved NTNU og St.Olavs Hospital, Rikshospitalet og Oslo Universitetssykehus. Her har han blant vært hoved- eller biveileder for til sammen 21 kandidater frem til ferdigstilt doktorgrad.  

Den dag i dag har han fortsatt stor aktivitet som forsker og har en svært sentral i pågående ekkokardiografisk forskning ved NTNU.   

- Den talentutviklingen er så viktig og moro å jobbe med. Jeg er «spillende trener», som de sier i fotballen. Jeg leder, men jeg er også på gulvet med de andre, og jobber på det samme laget og med de samme verktøyene som resten av gjengen. 

- Noe av det fineste jeg har opplevd i karrieren er nettopp det å se en ung stipendiat streve, øve, overvinne og etter hvert blomstre opp som både forsker og menneske – ikke minst i form av å oppdage evner eller talenter de ikke visste de hadde gjennom forskergjerningen i tidlig karriere. Det er noe av det mest verdifulle arbeidet jeg har gjort i mitt liv, virkelig, understreker den prisvinnende hjertelegen.    

Takker giverne for fremskritt i hjertehelsen 

Svend Aakhus har lang fartstid med Nasjonalforeningen som støttespiller for sin forskning. Han vet godt at det er giverne som gjør det hele mulig:  

- Jeg blir oppriktig rørt av innsatsen til alle disse menneskene som gir. Enten det er testamentariske gaver eller regelmessige donasjoner. Det knytter også oss forskerne til befolkningen på en helt annen måte enn om man mottar et statlig bidrag, ikke minst følelsesmessig. Du sitter alltid igjen med en sterk opplevelse av å ønske å gi noe tilbake når du mottar denne typen støtte.