Til hovedinnhold
Bli frivillig

Støtt demensforskning

- Demensformen har kortere levetid enn alzheimer, men kunnskapen henger langt etter

Demens med Lewylegemer (DLB) og delirium, eller akutt forvirring, har flere fellestrekk. Det kan tyde på at det er lignende prosesser i hjernen som forklarer begge tilstandene. Deliriumpasienter ser også ut til å ha økt risiko for å få DLB senere i livet, sammenlignet med andre demensformer. Nå vil postdoktor Nathalie Bodd Halaas ved UiO, som selv har hatt demensformen i nær familie, komme til bunns i sammenhengen gjennom unikt materiale fra spinalvæske og kliniske data.

- Delirium er tett koplet mot demens. Har du demens, er det den største risikofaktoren for å oppleve et delirium. Tidligere trodde vi at dette var helt ufarlig i seg selv, men ny forskning har vist at det å ha et delirium faktisk er veldig farlig for hjernen. Det å oppleve dette innebærer en akutt svikt, som på sikt medfører mange negative konsekvenser for pasienten. Det øker også risikoen for å utvikle demens om du var frisk fra før, og har du allerede demens, blir forløpet forverret, forklarer Bodd Halaas om sammenhengen.  

Bodd Halaas mener at tilstanden delirium i seg selv er et alt for dårlig forstått fenomen innen kunnskapen vår om hjernen og sykdommer som kan ramme den.  

- Vi snakker alt for lite om delirium, når vi vet at 1 av 5 eldre som legges inn på sykehus får delirium, og at mange tilfeller kan forebygges. Og kan vi forebygge det, kan vi trolig forsinke utviklingen av demens, inkludert DLB. Mye tyder på at delirium er et varselsignal om DLB i tidlig fase, og vi håper på å kunne forstå denne sammenhengen fullt ut, slik at vi kan sette diagnose tidligere, kople på støtteapparat og forhåpentlig også kunne fange det opp tidlig nok til at fremtidige medisiner er effektive, sier hun om forskningsprosjektet.  

Kortere forventet levetid og raskere progresjon enn Alzheimers sykdom  

DLB er den tredje største gruppen innen demenssykdommer, og utgjør om lag 15 prosent av alle demenstilfeller. Det har ført til for lite fokus på en lidelse med sterk belastning for alle som berøres av den, mener Bodd Halaas.  

- DLB har dessverre kommet i skyggen av den mer vanlige alzheimer-diagnosen. Pasientene har både kortere forventet levetid og raskere progresjon i sykdommen enn ved Alzheimer sykdom.  DLB medfører blant annet psykiatriske symptomer, slik som hallusinasjoner, allerede i tidlig fase, og oppleves gjerne enda tøffere å leve med for både pårørende og pasienter, forklarer hun.  

- Forskningen på delirium og DLB ligger 20 til 30 år bak forståelsen vår av Alzheimer. Vi er fortsatt på et sted der vi prøver å forstå hva som egentlig skjer i hjernen når dette inntreffer. Håpet mitt er at vi skal kunne utvikle medisiner som bremser eller forebygger sykdommens utvikling. Her og nå har vi ingenting, understreker postdoktoren.  

Opplevde demenssykdommen på nært hold i ung alder  

Bodd Halaas har også en spesielt sterk motivasjon for å finne svar og nye løsninger for pasientgruppen. Bestefaren fikk diagnosen når hun var fersk medisinstudent, noe som skulle sette et sterkt preg på både familien og Bodd Halaas` retning som medisinsk forsker:  

- Jeg har brent for denne saken i alle år, og skrev hodeoppgaven min om delirium.  Nå føler jeg at jeg får forske på det som jeg alltid har hatt lyst til å forstå og å bidra til å løse. Jeg synes demens med Lewylegemer er en forferdelig sykdom – et stort traume for pasienten og familien rundt. Det er også mange der ute som ikke får riktig diagnose og dermed går rundt med lidelser i lang tid og ikke får noen skikkelig forklaring eller hjelp, sier hun.   

Hun takker Nasjonalforeningens givere for muligheten til å gjøre en forskjell for pasientene.   

- Uten giverne hadde ikke forskningen funnet sted. Jeg synes det er helt fantastisk at folk er villig til å satse på oss og tror på ny og bedre kunnskap og løsninger. Klarer vi å finne gode svar her, vet jeg at det vil bety mye for mange. Det gjør meg veldig takknemlig, understreker Bodd Halaas.