- Det er her vi er nå: vi må stoppe eller bremse celledøden

Paraplybetegnelsen demens omfatter ulike sykdommer som fører til nervecelledød i hjernen og dermed redusert hjernefunksjon. Dette kan påvirke blant annet hukommelse, språk, logisk tenkning, personlighet og virkelighetsoppfatning.

Den nest vanligste årsaken til demensutvikling er opphopning av såkalte Lewy-legemer i hjernens celler, forteller lege og hjerneforsker Kaja Nordengen:

- Her er det et protein som avleires i hjernen, nemlig alfa-synuklein, som danner Lewy-legemer når de klumper seg sammen. Problemet vårt her og nå er at vi ikke vet hvorfor demens med Lewy-legemer utvikler seg på denne måten. Vi vet ikke hva som konkret er problemet. Og når vi enn så lenge ikke kjenner årsaken, er det også vanskelig å utvikle medisiner som kan bekjempe sykdommen.

Vil styrke forebyggende behandling av demens og tidlige tiltak

I forskningsprosjektet Nordengen skal gjennomføre med støtte fra Nasjonalforeningen for folkehelsen skal hun blant annet studere nærmere hvilken rolle genetikken vår spiller i sykdomsutviklingen. I tillegg skal hun utforske hvordan hjernens egen «vaskemaskin» kan bidra til å fjerne Lewy-legemenes bestanddeler fra hjernen før de bidrar til å ødelegge nervecellene.

Målet er å avdekke sammenhenger og mekanismer som kan styrke både forebyggende behandling og bidra til å iverksette tiltak tidlig i sykdomsforløpet.

- Det er da vi har mest å redde. De cellene som er døde, er døde. Vi får ikke vekket dem til live igjen. Målet vårt må være å stoppe denne celledøden. Det er også der vi er nå: vi må bremse eller stoppe. Og jo tidligere, jo bedre, sier hun.

Løfterik fremtid innen hjerneforskning

Utfordringen er stor og betydelig når kroppens mest kompliserte organ blir sykt. Det store alvoret og den tunge oppgaven er nettopp det som skaper drivkraft i Nordengens hverdag som forsker.

- Hjernen er oss. Den er det helt elementære for hvem vi er. Det hjelper ikke med et friskt hjerte som kan holde skallet i live hvis selve hjernen er syk. Hjernen er det aller mest komplekse organet vi har. Det er ikke overraskende at vi har flere uløste gåter i hjerneforskningen enn i andre deler av medisinsk forskning, påpeker Kaja.

Selv om veien fortsatt er lang å gå, mener Kaja Nordengen at vi er inne i en tid med sterk og løfterik utvikling.

- Jeg har tenkt mange ganger at jeg er veldig heldig som får jobbe med hjerneforskning her og nå. Jeg har et håp om at vi er veldig nær en medisin som kan bremse flere typer demenssykdom. Det har skjedd mye på kort tid – og det kommer til å skje veldig, veldig mye utvikling i årene som kommer. Det hender jeg tenker: «Tenk at dette er jobben min!».

Evig nysgjerrig

Ønsket om å forstå kroppens mest kompliserte organ fullt ut, har dype røtter hos Nordengen. Hjulpet fram av tålmodige foreldre og en sterk, indre nysgjerrighet, falt fremtidens yrkesvalg på plass tidlig.

- Jeg var kjempenysgjerrig på alt. Jeg spurte mamma om alt mulig. Hun svarte så godt hun kunne og bladde opp i leksikon midt i middagen for å kunne gi svar. Etter hvert dukket det opp et mønster i det som ikke kunne svares på. Det var de spørsmålene som var relatert til hjernen: Hva er en tanke? Hvor starter en tanke? Hva er egentlig bevissthet? Dette vet vi fortsatt ikke og det er fryktelig irriterende, sier Kaja Nordengen med en latter.

- For meg har det alltid vært hjernen som har opptatt meg mest. Jeg bestemte meg for å bli nevrolog da jeg var ni år gammel. Da spurte jeg mamma og pappa om hva jeg kunne gjøre når jeg ble stor for å kunne få jobbe med hjernen. Det var først flere år senere jeg forstod at jeg måtte bli lege først for å kunne bli nevrolog senere. Vi lærer ikke om hjernen før halvveis i medisinstudiet, så jeg fikk lov til å følge undervisningen i nevropsykologi til psykologistudentene mens jeg gikk det første året på medisinstudiet. Året etter begynte jeg å forske, forteller hun.

Giverne gjør demensforskningen mulig

Barndomsdrømmen er like sterk den dag i dag. Takket være innsatsen fra de som støtter demensforskningen, kan Kaja Nordengen fortsette kampen på vegne av oss alle for bedre hjernehelse og bekjempe sykdommene som plager vårt mest komplekse organ.

-Jeg synes jo det er veldig spennende å kunne holde på med hjerneforskning i en tid der vi har hatt en rivende utvikling fra å vite veldig lite til å vite veldig mye mer. Samtidig er det fortsatt mye vi ikke vet, og det å kunne være med på veien til dypere kunnskap og nye løsninger er stort, sier hun.

- Nasjonalforeningen for folkehelsens givere er helt avgjørende for å skape fremgang, og for at det i det hele tatt er mulig å gjennomføre slike forskningsprosjekter. Jeg er dypt takknemlig for at jeg får mulighet til å gjøre den jobben jeg gjør gjennom deres støtte, slår Kaja Nordengen fast.