Kan en enkel blodprøve skape bedre forebygging og behandling av alzheimer?

- Det er så mye vi fortsatt ikke vet. Heldigvis skjer det utrolig mye spennende forskning på sykdommen, og min del er én bit av et større puslespill, forteller Ingrid Augestad.

Forskningen hennes handler i vid forstand om å forstå de underliggende årsakene til Alzheimers sykdom. Augestads verktøy i jakten på svar er blant annet dyreforsøk og analyse av blod. Her undersøker hun for eksempel om vi kan oppdage sykdommen i hjernen via en enkel blodprøve. Målet er å utvikle diagnoseverktøy som er så presise og skånsomme for pasienten at diagnostisering av Alzheimers sykdom kan gjøres både langt mer effektivt og langt mindre ubehagelig for pasientene enn hva som er tilfelle i dag.

Leter etter svar i genene våre

For å gjøre dette mulig, håper Augestad å oppdage nye biomarkører for sykdommen. Biomarkører er signaler fra kroppen som kan fortelle oss om sykdommen har oppstått eller ikke. Hun leter etter de i en del av arvematerialet vårt som kalles yRNA. yRNA lages ved dekoding av genene og spiller en viktig rolle i alle kroppens celler. Endring i yRNA er en faktor av betydning i flere av de store folkesykdommene, slik som kreft, hjerte-karsykdommer og inflammasjonsykdom, forklarer hun:

- En stor del av sykdomsbildet ved alzheimer er nettopp inflammasjon, eller betennelse, i hjernen, som oppstår som en følge av at hjernen forsøker å bekjempe sykdomsprosessene. Hvis vi forstår sammenhengen mellom endring i yRNA og progresjonen av alzheimer, kan vi mulig avsløre sykdommen langt tidligere enn hva som er mulig her og nå, sier Augestad.

Mener tidligere oppdagelse åpner døren til bedre demensbehandling

Muligheten til å oppdage alvorlige tilstander tidlig, uten å ha effektiv behandling å tilby, er et etisk spørsmål som veier tungt i forskningen på nye biomarkører, forteller Augestad. Samtidig er håpet blant de som forsker på temaet, at man i nær fremtid nettopp utvikler gode og trygge medisiner mot alzheimer og andre demenssykdommer. I tillegg er det verdifullt at vi også utvikler metoder for å forebygge at den i det hele tatt oppstår, påpeker hun:

- Det er mange faktorer som påvirker helsen vår. Om vi kan oppdage en forhøyet risiko for alvorlig sykdom tidligere enn nå, vil gjøre oss bedre i stand til å rette en innsats tidlig for å justere kursen og forebygge eller i alle fall bremse sykdommen i en tidlig fase. Slik det er nå, oppdages ofte sykdommen så sent at den har utviklet seg så langt at det er vanskelig å gjøre noe med. Timing er viktig, sier hun.

Sterkt motivert for å utgjøre en forskjell for demenspasienter

Augestad er blant annet utdannet innen psykologi, og veien til forskning innen molekylærbiologi kom som følge av et sterkt ønske om å vite mer om de konkrete prosessene rundt mental helse og sykdommer som påvirker hjernen:

- Temaet biologisk psykologi fanget meg tidlig i studiet. Noen av oss utvikler for eksempel schizofreni, men hvorfor? Hva er det som faktisk skjer i kroppen når dette hender oss? Jeg fikk veldig lyst til å forstå og utforske de faktiske, biologiske prosessene, forteller hun.

Augestad har selv sykdommen hun søker å forstå bedre i sin nærmeste familie. Det beskriver hun som en tidvis tøff opplevelse, samtidig som det øker motivasjonen og handlekraften i det hun jobber med – og takknemligheten ovenfor Nasjonalforeningens givere som gjør det økonomisk mulig:

- Jeg er så veldig glad for at Nasjonalforeningen og demensforskningsprogrammet finnes, og så takknemlig overfor giverne for at jeg kan få jobbe med dette på fulltid i jakten på bedre løsninger og bedre behandling for de som får demens. Jeg kjenner mye på ansvaret og forpliktelsen i dette og setter så pris på at jeg kan få jobbe med noe som forhåpentlig kan skape en positiv forskjell i livene til mange av oss, sier Ingrid Augestad.