Hjerteforskning vi finansierer

Kunstig intelligens-basert EKG tolkning for raskere og bedre deteksjon av pasienter med hjerteinfarkt

Om lag 10 000 nordmenn får et hjerteinfarkt hvert år. For disse er det viktig å åpne den eller de blokkerte blodårene raskest mulig etter at hjerteinfarktet har funnet sted. Ca. 40 prosent av tilfellene sender signaler som gir tydelige tegn på en hjerteundersøkelse kalt EKG (elektrokardiografi), slik at pasienten raskt kan sendes videre for riktig behandling. I de resterende 60 prosent av hjerteinfarktene gjør vises ikke tydelige tegn på EKG, og det vil variere i hvilken grad tilstanden er akutt eller mindre tidskritisk. Ved disse tilfellene må pasienten likevel gjennomgå flere tester først for å avklare hva problemet faktisk er. Dette er en prosess som ofte tar over en time og behandlingen kommer derfor ofte for sent i gang. Konsekvensene ved for sen diagnose kan en sjelden gang føre til at pasienten dør. Oftere kan for sen behandling av et hjerteinfarkt føre til blant annet påfølgende hjertesvikt. Det tverrfaglige forskningsgruppen benytter unik, medisinsk informasjon for å utvikle et program basert på kunstig intelligens som lynraskt kan gjenkjenne hjerteinfarkt. Programmet kan føre til betydelig raskere og mer presis helsehjelp for hjertepasienter i nær fremtid.

Påvirkning av DNA-skaderesponsadapter MRI på iskemisk hjerneslag - implikasjon for behandling

Hjerneslag er en av de viktigste årsakene til sykdom og dødelighet på verdensbasis. De fleste slag er iskemiske. Disse oppstår når blodtilførselen til en del av hjernen blir avbrutt eller redusert og hindrer hjernevev i å få oksygen og næringsstoffer. Disse pasientene får også ofte forstyrrelser i hjertefunksjonen. Forskningsprosjektet skal bruke modeller av hjernen og toppmoderne bildebehandlings- og sekvenseringsteknologier for å utforske grunnleggende aspekter ved hjernens evne til regenerering etter hjerneslag. Målet er å avdekke ny innsikt i faktorene som ligger til grunn for de nevrologiske skadene hos pasienter etter iskemisk hjerneslag, som igjen kan gi nye ideer til behandlingsstrategier og forbedre restitusjon og redusere hjerteskade hos slagpasienter.

Nye genetiske integrin alpha11 musemodeller for å studere hjertefibrose

Bindevev dannes i alle kroppens vev under utvikling og vekst, men hvis bindevevsproduksjonen skjer ukontrollert eller som del av en sykdomsprosess, kalles den for fibrose. Diabetikere er særlig utsatt for fibrose i hjertet, og det er kjent at de har mer av bindevevsproteinet kollagen i sine hjerter. Forskerne i prosjektet skal undersøke rollen et reseptorprotein for kollagen spiller i dette bildet, med mål om å øke og styrke kunnskapen vår om hjertefibrose.

MitoTransfer: studie av intercellulær overføring og transplantasjon av mitokondrier ved bruk av humant hjertevev fremstilt i laboratoriet

Hjertets kontinuerlige energikrevende pumpearbeid gjør at de energiproduserende mitokondriene er spesielt viktige for hjertecellene. Studier av hjertelidelser viser at dårlig fungerende mitokondrier står sentralt i sykdomsprosessen. Mitokondrier kan samtidig overføres fra én celle til én annen hvor de kan erstatte eller fjerne skadde mitokondrier Administrering eller transplantasjon av «friske» mitokondrier for å forbedre hjertefunksjonen hos pasienter med hjertelidelser har derfor et stort potensial som ny behandlingsform for hjertelidelser. Hvordan overføring eller transplantasjon av mitokondrier virker i menneskets hjerte er fortsatt uavklart. Prosjektet skal ta i bruk en hjertevevsmodell for å avdekke omfanget av og mekanismen for utveksling av mitokondrier ved normale forhold og etter skade, studere forekomst og detaljer av mitokondrie-nedbryting og undersøke opptak og skjebnen til transplanterte mitokondrier og hvilken effekt behandlingen har på vevsfunksjonen i hjertet.

Hjertetransplantasjon ved kardiomyopati-årsaker inkludert arvelige nevromuskulære sykdommer

Alvorlig hjertemuskelsykdom (kardiomyopati) kan føre til hjertesvikt og plutselig død. Gjennom de siste årene har vi fått bedre kjennskap til mulige arvelige faktorer som kan gi slik hjertesykdom. Samtidig tyder funn på at alvorlige skjelettmuskelsykdommer også kan ha påvirkning på hjertemuskelen. Alvorlig hjertesvikt kan behandles med hjertetransplantasjon, men studier viser at det generelt kan være vanskelig for pasienter med alvorlig muskelsykdom å bli prioritert til transplantasjon. Forskningsprosjektets hypotese er at pasienter som har gått igjennom hjertetransplantasjon i Norge kan ha en underliggende og ukjent genetisk årsak til hjertesykdom, som i tillegg kan gi muskelsymptomer generelt. Prosjektet søker å finne bedre svar på disse sammenhengene ved å blant annet studier av pasientjournaler, gentesting og nevrologiske undersøkelser. Målet er at resultatene fra forskningsprosjektet kan gi bedre behandling og oppfølgning av pasienter med både hjertesykdom og symptomer på muskelsykdom og gi mulighet for bedre forebygging for personer med forhøyet risiko for dette. Studien kan i tillegg endre praksis med hensyn til hvilke genetiske tester man bør ta ved kardiomyopati og i hvilken grad nevrologer bør sende sine pasienter med muskelsykdom til hjertekontroller, i tillegg til å øke kunnskapen om overlevelse etter hjertetransplantasjon hos de som har både hjerte-og muskelaffeksjon og bidra til at pasienter med alvorlig muskelsykdom og kardiomyopati i større grad kan få mulighet til å bli vurdert for transplantasjon.

Familiære og yrkesmessige faktorer som årsak til søvnløshet og påfølgende kardiovaskulær helse

God søvn blir i økende grad anerkjent som avgjørende for god helse, og resultatene fra stadig flere studier tyder på at problemer med søvnløshet kan føre til hjerte- og karsykdommer. Forståelsen av hvilke faktorer som bidrar til søvnløshet og påfølgende hjertesykdom er svært viktig for kunne diagnostisere og behandle tilstanden, og dermed forbedre hjerte- og karhelsen. Ved å bruke data fra store befolkningsstudier og nye genetiske metoder vil vi kunne styrke kunnskapen om sammenhengen mellom søvnløshet og hjerte- og karsykdommer. Dette vil kunne forbedre søvnkvaliteten og redusere helseforskjeller mellom ulike samfunnsgrupper.

Fordeler og ulemper ved fett- vs. karbohydrat-basert kosthold for forebygging av CVD

Økende overvekt og diabetes øker sannsynligvis risikoen for hjerte- og karsykdommer ved å påvirke blodtrykk, blodsukker og triglycerider. Lavkarbohydrat høyfettkosthold (LCHF) har vist seg effektivt for vekttap, lavere triglycerider og bedre blodsukkerkontroll. Likevel er det bekymring for at LCHF kan øke risikoen for hjertesykdom på grunn av innholdet av mettet fett. Prosjektet skal undersøke i hvilken grad et næringsrikt, minimalt prosessert kosthold med et høyere innhold av mettet fett påvirker kolesterolverdier hos personer med fedme, og deretter analysere disse effektene opp mot andre effekter slik som et mulig større vekttap og bedre blodsukkerkontroll. Målet er å skape en mer detaljerte forståelse av kostholdseffektene og å forebygge kardiovaskulære sykdommer gjennom mer effektive kostholdsråd og kostplaner.

Ny behandling for iskemisk hjertesykdom

Hjertesykdom er fortsatt den vanligste dødsårsaken i verden, og mange pasienter får varige skader på hjertet som dagens behandling ikke alltid kan forhindre. Skader oppstår spesielt når blodtilførselen til hjertet stopper og deretter gjenopprettes, for eksempel under hjertekirurgi. I dette prosjektet studerer forskerne proteinet DISC1. I utgangspunktet er proteinet kjent fra hjernen, men det har vist seg også å finnes i hjertemuskelceller. DISC1 ser ut til å beskytte hjertet ved å dempe prosesser som fører til celledød og hjerteskade. Forskerne skal følge 200 pasienter som gjennomgår hjertekirurgi, måler DISC1-nivåer og undersøker hvordan dette henger sammen med hjerteskade. Målet er å se om DISC1 kan brukes til å forutsi risiko og bli et nytt mål for behandling. Studien kan gi ny kunnskap om hvordan hjertet beskytter seg selv, bidra til mer presis behandling og vise at mekanismer fra hjernen også kan være viktige for hjertet.

Åreforkalkning og Barnediabetes - 15-års oppfølgingsstudie

Personer som får type 1-diabetes i barne- og ungdomsårene har langt høyere risiko for tidlig hjerte- og karsykdom enn resten av befolkningen. Skadene i blodårene utvikler seg ofte stille over mange år, uten symptomer, og oppdages først når sykdommen har kommet langt. Dette bidrar til at mange lever betydelig kortere, særlig kvinner, men vi vet fortsatt for lite om når risikoen oppstår og hvem som rammes hardest. I prosjektet følger forskerne en stor gruppe personer som har levd med type 1-diabetes siden barndommen, og som nå er i ferd med å gå inn i voksenlivet. Ved hjelp av moderne bildeundersøkelser av hjerte og blodårer, kombinert med blodprøver samlet over 15 år, studeres tidlige tegn på åreforkalkning og betennelse. Dette gjør det mulig å se hvordan sykdommen utvikler seg over tid, lenge før alvorlige symptomer oppstår. Målet er å finne ut når hjerte- og karsykdom starter hos unge med type 1-diabetes, hvem som har høyest risiko, og hvilke tidlige signaler som varsler framtidig sykdom. Kunnskapen kan gi bedre og mer målrettet forebygging, tidligere behandling og på sikt bidra til lengre og friskere liv for personer som lever med diabetes.

Utvikling av nevroproteksjonsbehandling ved akutt hjerneslag

Hjerneslag er en av de vanligste årsakene til død og varig funksjonsnedsettelse. Selv om behandlingen har blitt bedre de siste årene, får fortsatt mange pasienter alvorlige skader fordi dagens behandling ikke stopper alle de skadelige prosessene som settes i gang i hjernen under et slag. Dette skjer også selv etter at blodstrømmen er gjenopprettet. Inflammasjon er en mekanisme som utløses og som kan føre til ytterligere skade. I prosjektet skal forskerne undersøke om et allerede godkjent legemiddel, Tocilizumab, kan dempe inflammasjonen og dermed beskytte hjernen ved akutt hjerneslag. Studien gjennomføres som en kontrollert klinisk studie i samarbeid mellom flere norske sykehus og forskningsmiljøer. Målet er å utvikle en ny type behandling som kan redusere hjerneskade og bedre livskvaliteten for mange som rammes av hjerneslag.

Birkebeiner III - kardiovaskulær risiko og mekanismer for atrieflimmer hos eldre deltakere i Birkebeinerrennet

Fysisk aktivitet er bra for hjertet, men studier har vist at svært godt trente personer, slik som de som har gått Birkebeinerrennet på ski, oftere får hjerterytmeforstyrrelsen atrieflimmer. I dette prosjektet undersøkes hjertene til 75-åringer som har deltatt i Birkebeinerrennet, og sammenligner dem med jevnaldrende som har vært mindre fysisk aktive. Målet er å finne ut om langvarig, hard utholdenhetstrening kan føre til endringer i hjertet som øker risikoen for hjerterytmeforstyrrelser. Ved å kombinere hjerteundersøkelser og blodprøver vil studien gi ny kunnskap om hvorfor noen utvikler atrieflimmer og andre ikke, også hos de som har levd aktive liv.

Er det sammenheng mellom akutte og kroniske symptomer ved COVID-19 og kardiovaskulær sykdom i en prospektiv kohort?

Gjennom COVID-19-pandemien fant det sted en økning i forekomsten av hjerte- og karsykdommer i Norge og internasjonalt. Epidemiologiske studier har vist denne økningen i stor grad skyldes viruset SARS-CoV-2 som fører til sykdommen COVID-19. Forskergruppen i prosjektet har fulgt over 170 000 nordmenn gjennom pandemien med spørreskjemaer og registerdata, og skal nå bruke disse dataene til å undersøke hvorfor og hvordan viruset fører til hjerte- og karsykdommer, blant annet ved å sammenlikne COVID-19 pasienter med forskjellige typer sykdomsforløp og avdekke eventuelt ulik risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom. Resultatene vil kunne være et av fundamentene for forskning på viruset som en risikofaktor i mange år fremover.

Halvsarkomerens dynamikk i forståelsen av hjertets funksjon og sykdom

Sarkomeren er vanligvis sett på som den grunnleggende enheten som får hjertet og dets muskelceller (kardiomyocytter) til å trekke seg sammen. Nye forskningsdata viser at denne antagelsen kanskje ikke stemmer. Funn fra denne studien vil frembringe ny innsikt om hjertets normale funksjon og gi ny kunnskap om de fundamentale årsakene til rnedsatt pumpekraft ved hjertesvikt. I tillegg til ny fysiologisk kunnskap, vil en slik forståelse av hjertesvikt kunne utpeke halvsarkomeren til et nytt, avgjørende mål i utviklingen av bedre behandling for hjertesviktpasienter.

Hjerte- og karsykdom blant offshorearbeidere: digitalisering og harmonisering av data

Hjerte- og karsykdom er fortsatt en av de største helseutfordringene i Norge, selv om færre dør av sykdommen enn før. De siste årene har det blitt økende oppmerksomhet rundt om arbeidsforhold kan påvirke risikoen, særlig nattarbeid. Dette er viktig fordi mer enn én av fem arbeidstakere jobber skift som inkluderer natt, ofte over lange perioder. Tidligere forskning tyder på at nattarbeid kan øke risikoen for hjertesykdom, men mange studier har vært basert på usikre eller mangelfulle data. I dette prosjektet undersøker forskerne om krevende skiftordninger, som lange perioder med sammenhengende nattarbeid offshore, øker risikoen for alvorlige hjerte- og karsykdommer. Studien bygger på detaljerte opplysninger fra over 100 000 norske offshorearbeidere, som kobles til pålitelige helseregistre. Ny teknologi brukes for å sikre mest mulig presise analyser. Målet er å gi sikre svar på hvordan nattarbeid påvirker hjertehelsen. Resultatene kan bidra til bedre forebygging, tryggere arbeidstidsordninger og mer kunnskapsbaserte beslutninger for arbeidsgivere og myndigheter, og dermed bedre helse for mange arbeidstakere over tid.

En studie som ønsker å bedre ultralyd estimater for venstre ventrikkel fylningstrykk ved hjertesvikt kombinert med atrieflimmer (HFcAF): en prospektiv multisenter studie

Hjertesvikt og hjerteflimmer er to av de vanligste hjertesykdommene i Norge. Nesten halvparten av alle pasienter med hjertesvikt har samtidig hjerteflimmer. Når de to opptrer sammen, øker risikoen for sykehusinnleggelser og for tidlig død betydelig. Dessverre mangler vi gode verktøy for å vurdere hvor hardt hjertet faktisk er rammet. I dette prosjektet skal forskerne teste nye ultralydmetoder, inkludert bruk av kunstig intelligens, i kombinasjon med etablerte teknikker. Målet er å forbedre undersøkelsesmetoden, og deretter undersøke om disse forbedrede metodene kan brukes til å forutsi hvilke pasienter som har høyest risiko. Det kan gjøre det mulig å gi tidligere og mer målrettet behandling, og dermed bedre livskvalitet og prognose for en stor pasientgruppe.

Hypertrofisk kardiomyopati: genetisk risikoskår til klinisk bruk

Hypertrofisk kardiomyopati (HKM) er den vanligste arvelige hjertesykdommen og rammer omlag 1 av 500 voksne i Norge. Her blir hjertemuskelen unormalt tykk, noe som kan føre til alvorlige komplikasjoner som hjertesvikt, rytmeforstyrrelser eller plutselig hjertestans – særlig hos yngre mennesker. Samtidig lever mange med diagnosen uten symptomer hele livet. Her og nå er det heller ikke mulig å forutsi hvem som får et mildt sykdomsforløp og hvem som er i fare for alvorlige hendelser. Forskningsprosjektet skal utvikle en ny og mer presis risikovurdering av HKM, basert på millioner av genetiske varianter fra store helsedatabaser i Norge, Storbritannia og Finland. Målet er at dette verktøyet skal brukes i klinikken for å identifisere personer med høy risiko tidlig, slik at de kan følges tettere opp og få behandling før alvorlige komplikasjoner oppstår.

Ekstracellulære vesikler fra blodplater i venøs tromboembolisme– diagnostiske markører og patogenese

Sykdommen venøs tromboembolisme (VTE) er en utbredt sykdom med hittil ukjente årsaker og alvorlige komplikasjoner, inkludert død. Sykdommen er et stort helseproblem, siden forekomsten stadig øker på grunn av veksten i risikofaktorer som fedme, kreft og andelen eldre i vestlige samfunn. Selv om symptomene på akutt VTE er tydelige, er selve diagnosen fortsatt en klinisk utfordring. Forskningsprosjektet skal utforske hvilken rolle ekstracellulære vesikler (små blærer) fra blodplater spiller i hvordan sykdommen oppstår. Målet er å finne nye biomarkører, slik at diagnose lettere kan stilles, og å studere nye mekanismer ved VTE for å bedre forstå utgangspunktet og forløpet av sykdommen.

Mineralocortikoidreseptor og kjønnsforskjeller i slagutfall

Hjerneslag er en av de vanligste årsakene til død og varig funksjonstap. Kvinner rammes ofte hardere enn menn og har større risiko for varige senskader. Her og nå vet vi for lite om hvorfor, blant annet fordi tidligere forskning i stor grad har vært basert på menn. Prosjektet tar utgangspunkt i at kroppens kjønn kan påvirke hvordan hjernen skades og reparerer seg etter slag. Forskerne undersøker et viktig reguleringsprotein i kroppen som påvirker blodårer, betennelse og immunforsvar. Når dette systemet er for aktivt, kan hjerneskaden bli større. Aktiviteten ser ut til å påvirkes både av hormoner og av gener knyttet til kjønn, og kan derfor virke forskjellig hos kvinner og menn. Det finnes allerede medisiner som demper denne aktiviteten, og de ser ut til å ha særlig god effekt hos kvinner, uten at årsakssammenhengen er kjent. For å finne svar vil forskerne studere blod- og immunceller fra slagpasienter, og kombinere dette med avanserte dyrestudier som gjør det mulig å skille effekten av hormoner fra effekten av kjønnskromosomer. Målet er å forstå hvorfor kvinner ofte får dårligere utfall etter hjerneslag, og hvordan behandling kan tilpasses bedre til både kvinner og menn. Kunnskapen kan bidra til mer treffsikker bruk av eksisterende medisiner og gjøre bedre rehabilitering mulig.

Hvordan påvirker høyt blodtrykk hjernens utvask av avfallsstoffer?

Hos pasienter med Alzheimers sykdom har opp mot 75 prosent også en kardiovaskulær sykdom. Demenssykdommer og kardiovaskulære sykdommer deler også de samme risikofaktorene. Banebrytende studier fra de siste 10 årene har vist at avfallsprodukter i hjernen vaskes ut fra hjernevevet mens vi sover i en prosess som kalles det glymfatiske system. Et sammenbrudd i denne prosessen ansees som en hovedårsak til utviklingen av alzheimer. Hypotesen til forskerne i prosjektet er at stive årer, ved for eksempel ved åreforkalkning eller ved høyt blodtrykk, vil kunne påvirke kroppens evne til utvask av avfallsstoffer fra hjernen negativt, og dermed mulig øke risikoen for utvikling av demens eller forverring av en eksisterende demenstilstand. Prosjektet skal utforske denne sammenhengen, med mål om å identifisere nye strategier for å forebygge og behandle nevrodegenerative og kardiovaskulære sykdommer ved positiv påvirkning av hjernens blodårer.

Kunstig intelligens i hjerteultralyd: pasientsentrerte rapporter og helhetlig beslutningsstøtte

Hjerteultralyd er den viktigste undersøkelsen for å oppdage og følge opp hjertesykdom. I Norge utføres over 200 000 slike undersøkelser hvert år. Undersøkelsen gir levende bilder av hjertet mens det slår, slik at legen kan vurdere pumpefunksjon og hjerteklaffer. Samtidig er dagens arbeidsmåte tidkrevende, resultatene kan variere mellom leger og sykehus, og rapportene pasientene får er ofte vanskelige å forstå. Ved NTNU og St. Olavs hospital er det utviklet kunstig intelligens (KI) som kan analysere hjerteultralyd automatisk. Teknologien kan hurtig gjenkjenne hjertets strukturer, måle hvordan hjertet fungerer og oppdage tegn på sykdom med høy presisjon. I prosjektet skal forskerne undersøke om KI-verktøyene fungerer godt i vanlig sykehushverdag, og om de kan gjøre undersøkelsene raskere, hjelpe leger med viktige vurderinger og gi pasientene svar som er lettere å forstå. Målet er tryggere, raskere og mer likeverdige hjerteundersøkelser uavhengig av hvor de utføres. For pasientene betyr dette kortere ventetid, bedre informasjon og tidligere oppdagelse av alvorlig sykdom. For helsetjenesten kan teknologien bidra til bedre ressursbruk og en mer bærekraftig helsetjeneste.

Forebygging av plutselig hjertedød hos barn

Studier har vist at opptil 75 prosent av plutselige hjerterelaterte dødsfall hos barn har genetiske årsaker. Gjennom studier knyttet opp mot en unik database av pasienter med genetisk hjertesykdom skal prosjektet studere utbredelsen av ulike genetiske hjertesykdommer hos barn, med mål om å kunne påvise tidlige sykdomsforandringer som gir risiko for hjerterytmeforstyrrelser. Kunnskap fra dette prosjektet vil kunne redusere antall tilfeller med plutselig hjertedød hos barn gjennom økt kunnskap om tidlig debuterende genetisk hjertesykdom og endring av eksisterende retningslinjer når det gjelder genetisk screening og oppfølging av familiemedlemmer. Håpet er å hindre plutselig død blant unge individer og å kunne unngå tilfeller av gjenoppliving etter hjertestans med tilhørende funksjonstap i hjertet.

Tarmmikrobiota, inflammasjon og kardiometabolsk helse under vekttap og vektvedlikehold

Fedme er en av de viktigste årsakene til hjerte- og karsykdom, og mange rammes tidligere i livet enn forventet. Selv når pasienter oppnår vektnedgang, sliter de fleste med å holde vekten nede over tid. Tap av muskelmasse ved vektnedgang er en viktig årsak, fordi det svekker kroppens evne til å regulere vekt og øker risikoen for ny vektøkning og sykdom. Selv om nye slankemedisiner kan gi rask effekt, er de for mange ingen varig løsning. Ny forskning viser at bakterier i tarmen påvirker både vektregulering, betennelse og stoffskifte. I dette prosjektet skal forskerne undersøke om et proteinrikt kosthold kombinert med styrketrening kan påvirke tarmfloraen positivt og samtidig bevare muskelmasse ved vektnedgang. Målet er å skaffe ny kunnskap om hvordan kosthold og trening kan brukes mer målrettet for å redusere risikoen for hjerte- og karsykdom hos personer med fedme. Resultatene kan gi bedre og mer presise råd til pasienter og helsepersonell, bidra til mer varige livsstilsendringer og på sikt legge grunnlaget for mer persontilpasset behandling.

Nanoteknologi for selektiv tilførsel av proANP31-67 til myocard etter akutt hjerteinfarkt

Iskemisk hjertesykdom, (hjerteinfarkt og angina pectoris), er en sykdom som ofte utvikler seg til alvorlig hjertedysfunksjon og høy risiko for død. Prosjektet skal utforske effekten av økt tilførsel av et bestemt hormon som produseres i hjertet og har en beskyttende effekt på hjertemuskelen. Tilførselen skal skje ved bruk av nyutviklet nanoteknologi. I tillegg skal prosjektet benytte seg av en teknikk kalt spektroskopianalyse, med mål om oppdage nye biomarkører og samtidig kunne avsløre tidlige tegn på utviklingen av iskemisk hjertesykdom.

RescueDoppler – kontinuerlig deteksjon av puls under hjertestans for forbedret resultat

Ved hjertestans må helsepersonell i løpet av sekunder avklare om det er tegn til liv og starte hjerte-lunge-redning (HLR). Ved HLR blir det tegn til liv sjekket ved å kjenne etter puls med fingrene (palpasjon). Palpasjon av puls kan imidlertid være både tidkrevende og vanskelig. Minst mulig avbrudd i kompresjoner er avgjørende for effektiv HLR, men ved palpasjon av puls må hjertekompresjonen stoppe. Hvert sekund uten kompresjon er uheldig. Prosjektet RescueDoppler skal prøve ut en ny ultralydteknologi, som kan måle blodstrøm kontinuerlig og gi informasjon om det er puls eller ved en hjertestans. I dag er det bare 10 prosent som overlever hjertestans. Det finnes et sterkt behov for bedre overvåking av blodstrømmen for å kunne foreta raske beslutninger og optimalisere pasientbehandlingen. Etter lovende resultater hittil, skal prosjektet utforske teknologien videre ved å studere om den kan erstatte pulspalpasjon, hvor rask egensirkulasjon kan oppdages, om man kan stille sikrere diagnostikk av rytmen ved hjertestans og om hjertekompresjoner faktisk er effektive.

Trening ved atrieflimmer - en randomisert kontrollert multisenterstudie

Personer med atrieflimmer har betydelig økt risiko for hjerneslag og andre hjertesykdommer, slik som hjertesvikt og hjerteinfarkt, demens og tidlig død. Atrieflimmer er en sykdom det er vanskelig å kontrollere og det finnes dessverre få effektive behandlingsmetoder. Tidligere studier tyder på at forekomsten av atrieflimmer kan reduseres ved hard trening over noen måneder, samt at fysisk aktive pasienter har betydelig lavere risiko for død av hjerte- og karsykdom enn inaktive. Prosjektet ønsker å bygge vitenskapelig dokumentasjon til framtidige retningslinjer for trening og fysisk aktivitet for pasienter med atrieflimmer og skal spesifikt studere effekten av strukturert treningsoppfølging over ett år, sammenlignet med tradisjonell oppfølging og behandling.

Kartlegging av hjertesviktmekanismer hos pasienter med venstre grenblokk, for å bedre behandlingen

En av årsakene til hjertesvikt er såkalt venstre grenblokk, en ledningsforstyrrelse i hjertet som gjør at veggene i hjertets hovedkammer trekker seg sammen i utakt. Dette gir redusert pumpefunksjon og kan på sikt medføre hjertesvikt. Venstre grenblokk kan oppstå spontant, men kan også oppstå ved en rekke andre hjertelidelser og forverre disse. I tillegg til medisiner kan mange pasienter med venstre grenblokk ha nytte av å få operert inn en spesiell type pacemaker (CRT) som får veggene i venstre hjertekammer til å trekke seg sammen synkront og dermed bedrer pumpefunksjonen. Det er dessverre fortsatt opptil en tredel av pasientgruppen som ikke har effekt av inngrepet. Prosjektet skal bruke ultralydundersøkelse av hjertet, for å få større presisjon i utvelgelsen av hjertesviktpasienter som skal få CRT, slik at pasienter som mottar behandlingen faktisk får nytte av den, samtidig som pasienter som ikke har effekt av behandlingen ikke skal måtte utsettes for mulige komplikasjoner.

MikroRNA for diagnose og behandling av hjertesvikt ved bevart pumpefunksjon

Til tross for medisinske fremskritt er hjertesvikt fortsatt en av de vanligste dødsårsakene på verdensbasis, og reduserer livskvaliteten hos mer enn 26 millioner mennesker. Det er to ulike varianter av tilstanden. Den ene er når hjertemuskelens kraft er så redusert at den ikke klarer å pumpe tilstrekkelige mengder blod inn i sirkulasjonssystemet. Den andre varianten er når hjertemuskelen har nedsatt evne til å slappe normalt av mellom hvert hjerteslag, fordi selve muskelen er blitt stiv. Dette kalles også hjertesvikt med bevart pumpefunksjon (HFpEF). Det finnes i dag ingen effektive medisiner til behandling av denne formen for hjertesvikt. Målet for prosjekt er å utvikle ny behandling for hjertesvikt med bevart pumpefunksjon, og å fremskynde overgangen fra positive laboratoriefunn til medisinsk bruk. Det skal gjøres, blant annet ved å utforske små, intracellulære RNA-molekyler som potensielle nye behandlingsmål og biomarkører.

Kan vi benytte hjerter som har stanset til hjertetransplantasjon?

Hjertesvikt er en dødelig sykdom. Selv om dagens behandling kan begrense sykdommen, finnes ingen annen endelig løsning en hjertetransplantasjon. Forekomsten av hjertesvikt øker, men det gjør ikke antall donorer. Forskergruppen i prosjektet jobber både med å øke tilgangen fra donorer og for å øke kvaliteten på organer som til nå ikke har blitt benyttet til transplantasjon. Dette gjøres blant annet ved å utforske me

Kunstig intelligens ved håndtering av akutt hjerneslag

De siste årene har det vært et stort gjennombrudd i behandlingen av akutt hjerneslag ved å bruke en metode som kalles blodproppfisking, også kjent som trombektomi. Prosjektet ønsker å styrke den radiologiske diagnostikken på feltet, slik at slagpasienter kan få oppdaget tromber tidligere og bli tilbudt trombektomi ved hjerneslag . Dette skal de gjøre blant annet ved å forenkle og forbedre muligheten for presis og rask diagnose ved hjelp fra kunstig intelligens.

Utvikling av RNA-baserte diagnostiske og prognotiske biomarkører for hjertesvikt

Hjertesvikt er fortsatt en av de ledende dødsårsakene på verdensbasis, til tross for medisinske fremskritt. Det finnes to forskjellige former: en der hjertet ikke kan pumpe med nok kraft til å presse nok blod inn i sirkulasjonen, og en annen der hjertet mister evnen til å slappe av normalt, fordi hjertemuskelen har blitt stiv. Til dags dato finnes det ikke noe effektivt diagnostisk verktøy for hjertesviktpasienter. Prosjektet ønsker derfor å utvikle et nytt panel av biomarkører for typen av hjertesvikt hvor hjertet ikke har evne til å slappe av. Videre ønsker de å akselerere overføringen av laboratoriefunn til metoder for klinisk bruk, med mål om redusere den negative påvirkningen på helsevesenet og pasientene gjennom forbedret diagnostikk av lidelsen.

Avdekke rollen til perivaskulære makrofag-kar-interaksjoner i hjernens avfallsfjerning

Alzheimers sykdom og hjerte- og karsykdommer har en viktig fellesnevner i form av problemer med blodårene. Det glymfatiske systemet, som fjerner skadelige stoffer under søvn, styres av perivaskulære makrofager (PVMs). Selv om PVMs er viktige for sunne blodårer og det glymfatiske systemet, er deres rolle i aldring, søvnforstyrrelser og Alzheimers sykdom lite utforsket. Prosjektet skal undersøke PVMs rolle i å regulere blodårer og rense hjernen under søvn. Ved hjelp av avanserte bildeteknikker, dyreforsøk og genetisk analyse, vil studien se på hvordan PVM-problemer påvirker blodårene, søvn og Alzheimers sykdom, med mål om å oppdage nye behandlingsmetoder.

Kostveiledning og fysisk trening for å redusere risiko for hjerte- og karsykdommer hos pasienter med en alvorlig psykisk lidelse som behandles i Oslo, Norge

Schizofreni og bipolar lidelse type 1 reduserer livskvaliteten og funksjonsevnen betydelig. Behandling med enkelte antipsykotiske medisiner kan føre til vektøkning og helseproblemer som høyt kolesterol og blodsukker, noe som øker risikoen for hjerte- og karsykdommer. Derfor lever disse personene ofte 10-20 år kortere enn andre. Mange med disse lidelsene har også usunne vaner som røyking, lite fysisk aktivitet og dårlig kosthold som tilhørende faktorer. Prosjektet skal kartlegge risikoen for hjerte- og karsykdom hos pasienter under behandling, med mål om å forbedre helsen og livskvaliteten deres. Resultatene kan gi grunnlag for nye anbefalinger om integrering av kostholdsråd og fysisk aktivitet i behandlingen av psykiske lidelser.

Regulering av hjerteslaget på nanonivå

Hjertet slår når muskelcellene trekker seg sammen. Dette skjer ved at kalsium frigjøres i cellen, noe som krever samarbeid mellom to typer kalsiumkanaler. Kalsium kommer først inn i cellen gjennom kalsiumkanaler i cellemembranen, som deretter utløser kalsiumutslipp fra andre kanaler. Selv etter mange års forskning er det uklart hvordan disse kanalene kommuniserer for å styre hjerterytmen. Prosjektet vil gi ny innsikt i hvordan hjerteslag utløses på det mest grunnleggende nivået og hvordan ubalanse i kanalene kan føre til hjertesvikt. Denne kunnskapen vil kunne danne grunnlaget for fremtidig arbeid med å styrke hjerteslagene hos hjertesviktpasienter.

Risiko for hjerte- og karsykdom blant offshore petroleumsarbeidere

Søkelys på om faktorer i arbeidsmiljøet og lufta rundt oss kan gi hjerte- og karsykdommer er stadig større. Eksempelvis om risikoen øker ved nattarbeid eller eksponering for kjemiske forbindelser som benzen, som finnes i røyk, eksos og forurenset luft. Disse faktorene er viktige å forstå fordi mange mennesker utsettes for dem både i arbeidslivet og dagliglivet. Prosjektet skal utforske virkningen av ekstreme skiftordninger og benzen, alene eller i kombinasjon, på utviklingen av hjerte- og karsykdommer hos offshore petroleumsarbeidere. Kunnskapen fra forskningen kan gi mulighet for å drive mer målrettet forebygging av hjerte-karsykdom, både blant offshorearbeidere og i befolkningen generelt. I tillegg vil prosjektet bidra med ny kunnskap om hvilke nivåer av benzen som kan gi hjerte- og karsykdom, og om vi trenger nye grenser for hva som faktisk er trygge nivåer.

Kardiovaskulær aldring

Hjerte- og karsykdommer er den største årsaken til tapte friske leveår i Norge. I aldersgruppen 80-89 år bruker 76 prosent reseptbelagte medisiner mot hjerte- og karsykdommer. Aldring fører til endringer som øker risikoen for disse sykdommene, samtidig som vi mangler data på hjertefunksjon hos personer over 80 år. Prosjektet skal gi svar på viktige mål for hjertefunksjon hos eldre, og undersøke om trening kan motvirke kardiovaskulær aldring. Kunnskapen fra forskningen vil kunne øke forståelsen av sammenhengen mellom trening og aldersrelaterte endringer i hjertefunksjon, i tillegg til å skape nye normaldata på hjertefunksjon hos eldre. Dette kan videre brukes til å utvikle kriterier for hva som er et friskt og hva som er et sykt hjerte hos eldre personer.

Hjerteforskning vi finansierer