Kan nøkkelen til bedre hjertehelse ligge i påvirkning av melkesyreproduksjonen?
En av flere tøffe, medisinske sannheter vi mennesker står ovenfor er den sterke sammenhengen mellom diabetes og hjertesykdom. For å hjelpe til med en løsning på utfordringene dette skaper, har Fabian Line, forsker og stipendiat ved Institutt for Kirurgisk Forskning på Rikshospitalet, fokusert på en ørliten bit av kroppen i form av en reseptor i cellene for melkesyre. Denne mikroskopiske detaljen kan fort vise seg å ha betydelig positiv kraft mot plagene hvis han lykkes i sitt prosjekt.
- Melkesyre handler om energiomsetning eller metabolisme, og produseres i cellene under forskjellige forhold. Min inngangsport til denne studien og akkurat denne reseptoren, er at når vi spiser, og dermed får skilt ut insulin, så påvirker dette fettcellene i kroppen og forteller dem at «Oi, nå er det sukker her». I stedet for å bryte ned fett, skal disse cellene heller forbrenne sukker og dermed bygge opp fettreservene. Når fettcellene begynner å reagere på insulinet og bryter ned sukker, så blir det produsert melkesyre. Melkesyren reagerer tilbake på fettcellen via denne reseptoren. Dette skrur igjen av nedbrytningen av fett, forklarer han.
Systemfeil med store konsekvenser for hjertehelsen
En kraftig helseutfordring oppstår derimot når dette systemet ikke fungerer som det skal:
- Det som skal skje når du spiser, er at du skal slutte å bryte ned fett. For de som har diabetes fortsetter denne prosessen. Det kan høres fint ut på papiret, men det som skjer da, er at det blir masse fett i blodet som det ikke er noe behov for, såkalte frie fettsyrer. Dette er det første nedbrytningsproduktet fra fettcellen. Dette behøver du ikke, fordi du har tilgang på sukker, som skal forbrennes først. Når disse frie fettsyrene kommer ut i blodet er de toksiske, altså giftige. Blant annet dreper de de insulinproduserende cellene, forklarer Line.
Dermed skjer det prosesser i kroppen som er til skade for oss.
- Ved type 2-diabetes er dette en betydelig del av problemet med sykdommen. Insulinet slutter å virke som det skal. Fettnedbrytningen blir ikke skrudd av, selv om man får inn sukker, og fettsyrene fortsettes å sendes ut i blodet. Dette fører til mindre insulinproduksjon etter hvert, fordi de insulinproduserende cellene dør, forklarer Line videre.
Denne tilstanden påvirker også hjertet vårt på flere måter, forteller han.
- Utfordringen med fettnedbrytningen er ikke bare en faktor ved diabetes. Det å ha mye frie fettsyrer i blodet er i seg selv en direkte risikofaktor for hjerte- og karsykdom. Dette henger sammen på flere måter. Når man har diabetes finner det sted mange endringer i blodkarene i hele kroppen, også i hjertet. Dette påvirker hjertehelsen vår negativt.
Kan vi oppdage medisiner som faktisk forhindrer sykdommen?
Her ligger også nøkkelen til Lines prosjekt: håpet er å kunne justere det kroppen av og til ikke makter selv.
- Denne «feilen» kan vi ikke gjøre noe med per i dag. Og det er nettopp det jeg forsøker å finne ut av: kan vi vi regulere denne mekanismen ved bruk av medisiner, slik at melkesyrereseptoren er mer sensitiv for melkesyre og krever mindre for å bli skrudd på? At selv om du har utviklet insulinresistens, så kan du få skrudd av fettnedbrytningen likevel? På den måten kan vi for eksempel kjøpe litt tid eller hindre at sykdommen utvikler seg videre for de som har insulinsresistens, men som ikke har utviklet diabetes enda, beskriver han.
Det store målet er også langt større enn kun å utforske sammenhengen mellom insulinforstyrrelser og sykdom videre, understreker Fabian Line.
- Det konkrete målet med forskningsprosjektet mitt er å kunne vise at dette fungerer: at vi kan gjøre melkesyrereseptoren mer sensitiv slik at den kan forhindre utviklingen av diabetes ved å kunne tilby et legemiddel som forhindrer sykdommen fra å utvikle seg opp hos personer i risikogruppen. Forskningen min handler videre om å utforske et mulig legemiddel som kan ha denne effekten, forteller han.
- Støtten fra giverne er helt avgjørende
Selv om alvoret er stort, føler Fabian Line samtidig takknemlighet for muligheten til å utforske ukjent terreng på vei mot bedre hjertehelse for oss alle. Støtten fra giverne er også det eneste som gjør utvikling og fremskritt mulig, forklarer han:
- At så mange velger å støtte forskningen, betyr veldig mye. Forskning er dyrt og krever veldig mye ressurser. Det tar lang tid. Så det at man har mange som er villige til å være med på laget og støtte innsatsen over lengre tid betyr utrolig mye for oss som gjør dette. Midlene fra Nasjonalforeningen for folkehelsen gjør det også mulig med langsiktighet i arbeidet vårt, noe som er viktig for å skape resultater, slår Fabian Line fast.
