Mener ny kunnskap om kvinnehjertet kan gi færre hjerteinfarkt
At det finnes fysiske forskjeller mellom kjønnene, er viden kjent. Men mangelen på presis kunnskap om rollen dette spiller i hjerte- og karsykdommer for kvinner er fortsatt ukjent terreng for legene, med konsekvenser for liv og helse. Det skal Anja Bye og forsker laget hennes gjøre noe med.
- Vi søker å forstå kvinnehjertet i større grad og mer spesifikt hva som er definerende trekk ved hjerteinfarkt for kvinner, slik at vi kan tette kunnskapsgapet og gi bedre behandling ved hjertelidelser, forklarer Bye om forskningsprosjektet.
Hun og forskerlaget skal blant annet studere store mengder data fra ulike kilder og få drahjelp fra kunstig intelligens til å tilføre ny, oppdatert kunnskap til pasientbehandlingen. Et av flere konkrete mål med forskningen er å gi fastlegene bedre verktøy for å vurdere risiko og hvorvidt hjertesykdom finner sted i pasientene ved å tilføre ny kunnskap om kjønnsfaktoren.
- Historisk sett er kvinner mye mindre forsket på enn menn i medisinsk sammenheng. Det gjør at kunnskapsgrunnlaget innen hjertemedisin i stor grad er basert på kun ett av kjønnene. Vi vet samtidig at det er betydelige fysiske forskjeller mellom menn og kvinner når det gjelder hjertesykdom, og det gjør at vi står ovenfor et alvorlig kunnskapsgap i evnen til å gi god og riktig behandling, slår Anja Bye fast.
Kjønnsforskjeller kan gi upresis behandling
Bye trekker blant annet frem at måltallet for hva som i dag defineres som høyt blodtrykk, er basert på en forståelse av tallene som gjelder mannlig fysikk.
- Vi damer havner i faresonen for sykdom på et mye lavere tallnivå enn hva som er anset som medisinsk standard i dag. Vi vet også at faktorer som stress og røyking har høyere alvorsgrad for kvinner enn menn når det gjelder risiko for å utvikle hjertesykdom. Så vi trenger rett og slett kjønnsspesifikke, oppdatert retningslinjer for å kunne gi bedre behandling, understreker hun.
Hun forklarer at forskere historisk sett ofte har vært redde for å få usikre resultater om forskningen inkluderer kvinner, blant annet på grunn av hormonelle endringer, at gravide kan ta skade av forskningen, med mer. Det har skapt et ofte upresist grunnlag for å gi best mulig behandling.
Hun forteller videre at metodene prosjektet bruker også kan benyttes til å fange opp ulikheter mellom kjønnene i andre sykdomsgrupper, og dermed kunne skape et bedre behandlingstilbud der også. Det vil også gjelde alder og vår unike genetikk som faktor, slik at medisinsk hjelp kan bli så presis som mulig for pasienten det gjelder.
Innsats fra et helt forskerlag, takket være giverne
Anja Bye takker nå giverne for at medisinsk forskning som dette i det hele tatt er mulig å gjennomføre.
- Jeg har vokst opp med Nasjonalforeningen. Hadde det ikke vært for giverne, er det ikke sikkert jeg hadde hatt min medisinske karriere i det hele tatt. Doktorgradsarbeidet mitt var støttet av Nasjonalforeningen, og den dag i dag er støtten vært avgjørende for den stadig større forskningsgruppen min og alt vi klarer å skape av resultater.
Bye beskriver også Nasjonalforeningen som en «svært viktig, stabil ressurs og sparringspartner» for arbeidet mot hjerte- og karsykdommer:
- De siste årene har innsatsen mot hjertesykdom blitt mindre synlig i det daglige, fordi vi har blitt veldig mye flinkere til å behandle det. Det er færre som får hjerteinfarkt og det er flere som overlever. Samtidig er dette en sykdomsgruppe som tar mange liv hvert år og som vi fortsatt behøver å bli mye bedre på å håndtere. Også derfor er den dedikerte støtten til mer og bedre forskning på hjerte- og karsykdommer fra Nasjonalforeningen en veldig viktig ressurs i arbeidet vårt, mener hun.
