Nyutviklet ultralyd-utstyr kan øke overlevelse ved hjertestans

Guro Mæhlum Krüger, anestesilege og forsker ved St Olavs Hospital og NTNU, og hennes kollegaer jobber nå med å teste nytteverdien av en helt ny prototype av ultralyd-utstyr på pasienter med hjertestans.
- Det vi ønsker å undersøke, er om dette utstyret kan fange opp spontan sirkulasjon raskere enn det vi klarer i dag og om det kan fortelle noe om kvaliteten på hjerte-og lungeredningen. For eksempel kan utstyret si noe om hvor effektive hjertekompresjonene er ved å måle blodstrømmen de genererer. På denne måten kan vi tilpasse og optimalisere hjelpen vi gir pasienter med akutt hjertestans, sier hun.
Ultralyd-utstyret, kalt RescueDoppler, har nylig gjennomført en vellykket pilotstudie, forteller Krüger:
- Så vidt vi vet er dette den første typen forskning av sitt slag i verden. Her og nå vet vi at effekten av utstyret er bra, så neste steg blir å teste dette i enda større omfang, flere steder rundt om i landet.
Ultralyd innlemmet i hjertestartere kan redde liv
Krüger forteller at hjertestarter-maskinene som finnes her og nå, gir oss nyttig informasjon om hvorvidt et hjerte har elektrisk aktivitet, men sier samtidig ingenting om blodstrømmen som går rundt i kroppen.
- Det er jo det vi veldig gjerne vil; vi vil ha blodstrøm rundt i kroppen, og spesielt opp til hodet, for å bevare hjernen best mulig ved en hjertestans. Hvis resultatene fra utprøvingen vi gjør nå bekrefter det vi ønsker og tror, nemlig at utstyret fanger opp viktig data om pasienten og gjør oss flinkere til å avgjøre om pasienten faktisk har blodsirkulasjon, ønsker vi oss at dette integreres i hjertestarterne som finnes rundt oss, sier hun.
Mer informasjon, gitt raskt og presist når det gjelder, gir større håp om overlevelse, forteller Krüger videre.
- Dette jobber vi med hele tiden innen medisinen; å kunne skreddersy behandlingen til den enkelte pasient. Mange kommer inn til oss med et tilsynelatende ganske likt bilde av symptomer, men så er vi alle forskjellige. Mer presis tilbakemelding på hva som foregår i kroppen gir oss muligheten til å behandle mer målrettet, understreker hun.
- Dette utstyret håper vi kan gi oss bedre informasjon, slik at utfallet for pasienten blir bedre og at vi kan øke graden av overlevelse. Hvis dette viser seg å ha den nytteverdien vi tror det har, håper vi at det blir tilgjengelig over hele verden på sikt, legger Guro Krüger til.
Utviklet for å kunne brukes av oss alle
Rent praktisk er utstyret en liten, metallisk probe, som plasseres over halspulsåren og klistres fast med et plaster. Denne proben overvåker så blodstrømmen kontinuerlig i kroppen og gir klare data til helsepersonellet.
Selv om bruken av ultralyd som medisinsk teknologi er et utbredt og viktig verktøy i mange behandlingssammenhenger, krever den ofte spesiell kompetanse. RescueDoppler er utviklet for å kunne brukes av oss alle, på oss alle:
- I andre, medisinske sammenhenger er vi ofte avhengig av en spesialist som kan bruke ultralyden, som forstår ultralyden og som er god på å lage bildene fra denne. Proben vi utviklet trenger ikke å ha noen til å holde den på plass, den fungerer utenpå kroppen uten at noe må stikkes inn noe sted, og den er veldig enkel i bruk. Alle skal kunne bruke denne. Og når alle kan bruke et verktøy som gir så viktig informasjon som blodstrømmen gir oss, er det veldig, veldig nyttig, forklarer Krüger.
Takker giverne for muligheten til å utvikle sterkere verktøy for pasientene
Mange års erfaring fra å jobbe direkte med pasienter i akutte situasjoner, gjør at muligheten til å bidra i utviklingen av konkrete verktøy med direkte nytteverdi for pasientene settes stor pris på av Krüger.
- Som akuttmedisiner er det veldig spennende å være med på å utvikle noe som er så lovende når det gjelder å kunne redde liv og helse og bedre utfallet for de som opplever hjertestans, sier hun.
- Støtten betyr alt for oss som jobber med dette. Jeg føler meg veldig heldig som får jobbe med forskning som er så pasientnær og så relevant og nyttig for det jeg ser «på gulvet» hver dag på akuttmottaket. Det er viktig at forskningen tilfører noe konkret til pasientbehandlingen, og det har jeg nå fått mulighet til å gjøre, takket være midler fra Nasjonalforeningen, understreker hun.