Vil finne nøkkelen til bedre liv og helse for mennesker med komplisert hjertelidelse
Atrieflimmer er en unormal hjerterytme som oppstår når forkamrene til hjertet (atrier) mottar kaotiske signaler som resulterer i rask og uregelmessig hjerterytme. Pasienter med atrieflimmer opplever ofte redusert livskvalitet og plagsomme symptomer som hjertebank, svimmelhet, tung pust og redusert fysisk kapasitet. I tillegg har de en betydelig økt risiko for hjerneslag og andre hjertesykdommer, slik som hjertesvikt og infarkt, i tillegg til demens og tidlig død.
- Denne pasientgruppen har ofte mange tilleggssykdommer og mange risikofaktorer som tilsier at de bør være i fysisk aktivitet, slik som andre hjertepasienter. Tidligere studier viser også positiv effekt av trening hos pasientene med atrieflimmer, forteller Nes.
- Bakgrunnen for studien handler rett og slett om behovet vårt for å vite med sikkerhet om pasienter med atrieflimmer bør trene, og videre hvilken mengde trening som gir størst helsegevinst for dem som lider av dette, forklarer han.
Jakter på klare svar for bedre behandlingstilbud
I forskningsprosjektet til Nes og kollegaer, en del av den internasjonale studien ved navn NEXAF, skal hele 300 deltagere følge et strukturert treningsopplegg over 12 måneder eller være kontrollgruppe. Studien er den største av sitt slag som noen gang er gjennomført i verden. Her skal forskerne studere mengden atrieflimmer, målt med en liten hjerterytmeregistrator som legges under huden. I tillegg skal helserelatert livskvalitet og symptomer hos deltakerne, endring i fysisk form, hjertestruktur og –funksjon, og tradisjonelle hjerte-karrisikofaktorer undersøkes.
Håpet er å finne klare svar som gir mennesker med atrieflimmer et enda tryggere og mer gunstig behandlingsverktøy:
- Det ligger et paradoks her i sammenhengen mellom fysisk aktivitet og atrieflimmer, i form av at trening med veldig stort volum faktisk øker risikoen for å få dette. Det tyder på at det er ulike mekanismer i spill og har skapt en del usikkerhet blant både pasienter og behandlende leger. Vi trenger rett og slett enda bedre dokumentasjon og bedre retningslinjer her, understreker han.
- Giverne gjør fremgang mulig
En del av kunnskapen prosjektet skal avdekke handler også om å analysere effekten av trening med høy intensitet og hvorvidt dette kan trigge et atrieflimmer-anfall – og på den måten også lære mye mer om hva som faktisk skjer i kroppen når et slikt anfall finner sted, forteller Nes om målene med forskningsstudiet.
- Vi håper at resultatene våre vil skape ny, trygg kunnskap og oppdaterte retningslinjer for trening som medisin for mennesker som har atrieflimmer og dermed kunne tilby et godt behandlingstilbud for dem, forklarer Bjarne Martens Nes.
Han takker også Nasjonalforeningens givere for muligheten til å finne svar som vil komme mange av oss til gode i møte med en krevende hjertesykdom:
- Støtten betyr veldig mye. Vi har mottatt støtte fra Nasjonalforneingen over flere år nå og dette har skapt grunnlaget for det vi kan gjøre her og nå i dette prosjektet. Støtten nytter veldig for forskningen og fremgangen. Nasjonalforeningen har en lang historie og jeg hadde faktisk besteforeldre som var medlemmer og aktive i organisasjonen. Jeg fikk også støtte i tiden min som stipendiat og ung forsker. De har vært med hele veien for min del og det setter jeg veldig stor pris på, forteller han.
