Min mamma fikk diagnosen alzheimer da hun var 61 år. Hun bodde hjemme i fire år før hun måtte inn på skjermet enhet. Der bodde hun i to år. Hun døde i 2015, bare 67 år gammel. Jeg håper å kunne støtte andre i samme situasjon ved å være likeperson. Jeg er leder i Indre Østfold demensforening. Det var viktig for mamma å være åpen om sykdommen. Første gang hun stod fram i avisen som syk sa hun ”Om jeg bare hjelper en person som har denne sykdommen, så er det verdt det.” Dette fortsetter jeg å leve opp til nå.
Min kone fikk diagnosen Alzheimer våren 2014, men det hadde nok pågått en del år før det. Hjernen hennes gjorde det den kunne for å «løse» problemene, hvilket medførte hyppige og langvarige hodesmerter. Da diagnosen kom, falt mye på plass. Hun fikk 3,5 år hjemme, og 3,5 år på demenshjem før en hjerneblødning avsluttet det hele. De siste årene mistet hun evnen til å tolke hva som ble sagt og jeg måtte prøve å tolke meg frem til hvordan hun hadde det. Jeg har lært mye om sykdommen i løpet av disse årene og tar gjerne en samtale.
Da min far ble diagnostisert med Alzheimer i 2016,
fant jeg meg selv midt i et uendelig informasjonshav. Det var en overveldende opplevelse.
Å navigere gjennom disse bølgene krevde tålmodighet og en kontinuerlig vilje til å lære og tilpasse seg. Jeg er også leder av Halden demensforening.
Mitt mål er å tilby støtte og bidra til å lette reisen for de som møter demens. Som din samtalepartner er jeg klar til å lytte.