Hvorfor er aktivitet viktig for personer med demens?
Demenssykdommer rammer ulikt fra person til person, og gjennom forløpet vil man oppleve at flere funksjoner gradvis går tapt. Det betyr at det er stor forskjell på hva man får til tidlig og senere i sykdomsforløpet. Det er viktig å tilpasse aktivitetene til det du mestrer her og nå.
Aktivitet handler ikke bare om trening. Det handler om å bruke kroppen, hjernen og sansene, og om å være sammen med andre. Små, enkle aktiviteter kan gi gode øyeblikk, styrke funksjon og bidra til en mer forutsigbar og meningsfull hverdag.
Mangel på interesse og initiativ er vanlige symptomer ved demenssykdom. Mange trenger hjelp og tilrettelegging for å være aktive. Planlagt aktivitet er med å skape struktur i hverdagen, og gir mening til dagene.
Bremser aktivitet selve sykdommen?
Det er vanskelig å si med sikkerhet at aktivitet faktisk bremser selve sykdomsprosessen ved demens. Forskningen viser varierende resultater, og ulike studier bruker forskjellige typer aktiviteter, mål og metoder. Derfor kan vi ikke konkludere sikkert om direkte effekt på sykdomsprosessene i hjernen og selve sykdomsutviklingen.
Det vi derimot vet godt, er at aktivitet:
- styrker generell fysisk og psykisk helse
- kan gi bedre søvn, bedre humør og økt mestring
- kan redusere uro og isolasjon
- bidrar til mer meningsfulle dager
Mange personer med demens vil derfor oppleve bedre hverdager, selv om vi ikke kan si at aktiviteten stopper eller bremser sykdommen.
Fysisk aktivitet
Selv små mengder aktivitet kan gi store helsegevinster. Å være litt aktiv er betydelig bedre enn å være helt inaktiv.
Fysisk aktivitet styrker kroppen, gir bedre balanse og reduserer risikoen for fall. Det kan også bidra til bedre søvn og humør. Når pulsen går opp, gir det god blodsirkulasjon til alle organene våre, også hjernen.
Fysisk aktivitet gir energi og gjør det lettere å mestre hverdagen. Det kan være alt fra turer og trening, til husarbeid og hagearbeid. Mange opplever at det er enklere å komme i gang med en aktivitet, når man gjør det sammen med noen.
Fortsatt i god form?
Mange opplever å ha god fysisk helse selv etter at de får en demensdiagnose. Det er viktig å fortsette med aktiviteter som gir glede og mening. Snakk gjerne med familie og venner om hva som er viktig for deg i hverdagen.
Ofte skal det bare enkel tilrettelegging til for å kunne holde seg aktiv, for eksempel å trene sammen med noen. Dersom økonomien tillater det, kan en personlig trener være et godt alternativ. Flere kommuner tilbyr også tilrettelagte treningsgrupper for personer med ulike funksjonsnivåer.
Flere av Nasjonalforeningens lokallag arrangerer gågrupper og andre sosiale aktiviteter. Også Den Norske Turistforening har mange treningsgrupper og turtilbud i sine lokalmiljøer, som kan være fine arenaer for både fysisk aktivitet og sosialt fellesskap.
Er styrketrening viktig?
Styrketrening gir bedre balanse, reduserer risiko for fall og gjør hverdagsbevegelser enklere. Du får også pulsen opp, som bedrer sirkulasjonen til alle organer, også hjernen. Man kan gjøre enkle øvelser med egen kroppsvekt eller bruke lette vekter. Sittende øvelser, som å strekke armer og ben, løfte føtter eller rulle skuldre, kan gi styrke, bedre sirkulasjon og økt mobilitet.
Når funksjonen blir mer begrenset
Aktivitet er fortsatt viktig, selv når energien er lav, og sykdommen gjør det vanskeligere. Hverdagsoppgaver er god trening, som å dekke bordet, brette klær, vanne blomster eller lage enkel mat.
Når det er vanskelig å komme i gang
Mange opplever at redusert initiativ og interesse gjør aktivitet utfordrende. Flere kommuner har tilbud som kan passe deg, og som også er en sosial møteplass. Kommunen har en plikt til å tilby dagaktivitetstilbud for personer med demens som bor hjemme. Det tilbys også transport, og hjemmesykepleien kan bistå med å gjøre deg klar til transporten kommer. Slike rutiner kan gjøre det enklere å holde seg aktiv.
Kognitiv og sosial aktivitet
Kognitiv aktivitet handler om å bruke hjernen på en måte som gir mening for deg. For noen er det samtaler og fellesskap som fungerer best, for andre kan det være spill, lesing eller organiserte aktiviteter.
Sosialt samvær kan styrke hjernen
Å være sosial er en fin måte å styrke hjernen på. Samtaler, felles opplevelser og kontakt med andre stimulerer hukommelse, språk og problemløsning, uten at det føles som trening.
Å være sosial er mer enn å ha noen rundt seg. Det gir trygghet, tilhørighet og følelsen av å være betydningsfull. Mange opplever at de har det bedre når de får dele opplevelser med andre.
Sosial aktivitet kan:
- forebygge isolasjon og nedstemthet
- gi struktur i hverdagen
- stimulere hukommelse, språk og oppmerksomhet
- skape fellesskap og mening
Hjernetrim
Mange ønsker konkrete oppgaver som styrker hjernen, og som mange kaller hjernetrim. Noen kommuner tilbyr kognitiv rehabilitering, hvor man trener på helt konkrete mål, og som kan hjelpe deg å mestre hverdagen. En metode for å trene funksjoner i hjernen, og som har vist seg å ha god effekt, er Kognitiv stimuleringsterapi (KST). En strukturert gruppeaktivitet som trener språk, hukommelse, oppmerksomhet og problemløsning. Det passer de som er i mild til moderat fase av sykdommen, og det skjer i trygge rammer med fokus på fellesskap.
Er dette noe for deg? Ta kontakt med kommunen din for å høre om de tilbyr det. Det er også laget en manual for pårørende, dersom man ønsker å gjøre disse øvelsene hjemme.
Kognitiv stimuleringsterapi (KST)
Når sosialt samvær med flere blir vanskelig
Vi er forskjellige som mennesker, og ikke alle trives like godt sammen med mange mennesker. Demenssykdommen kan også påvirke hvor sosial man klarer å være. Kanskje opplever du det tryggere å være sammen med kun én person? Da kan støttekontakt fra kommunen, eller en frivillig person komme hjem til deg. Nasjonalforeningen har for eksempel aktivitetsvenner i flere kommuner.
Aktivitetsvenn for personer med demens
Natur og kultur stimulerer sansene våre
Natur- og kulturopplevelser kan spille en viktig rolle etter man har fått en demensdiagnose. Slike inntrykk kan vekke sansene våre og gi rom for gjenkjennelse, trygghet og glede. Musikk, bilder, bøker, TV-programmer, museumsbesøk, konserter, sport eller turer i skog og mark, kan alle bidra til å skape gode øyeblikk. Også kontakt med dyr kan gi ro, nærhet og følelsen av å være forbundet med noe levende og meningsfullt.
Stimulering av sansene gjennom lyd, lukt, synsinntrykk, berøring eller naturens egne impulser, kan hjelpe personer med demens å hente frem minner og knytte bånd til egen livshistorie. Dette kan styrke følelsen av identitet og bidra til økt trivsel i hverdagen.
Fortsatt i arbeid – hvor lenge kan jeg jobbe?
Å få en demensdiagnose mens du fremdeles er i jobb kan være krevende. Mange opplever at det blir vanskelig å følge opp arbeidsoppgaver som før. Det er helt normalt å trappe ned, for eksempel med:
- kortere arbeidsdager
- enklere oppgaver
- gradvis overgang til uføretrygd eller førtidspensjon
Arbeid kan ha stor betydning for trivsel, struktur og selvfølelse. For noen gir det trygghet å fortsette, mens andre opplever en lettelse når de kan slutte. Å bli frigjort fra en krevende arbeidssituasjon kan gi mer overskudd og bedre livskvalitet i hverdagen. Åpenhet gjør det enklere å få hjelp, og gir deg mulighet til å avslutte arbeidslivet på en verdig og trygg måte.
Det viktigste er å finne løsninger som passer for deg, i samarbeid med din arbeidsgiver. Snakk med arbeidsgiver, bedriftslegen eller fastlegen om muligheter for tilrettelegging eller gradvis nedtrapping.
VTO – varig tilrettelagt arbeid
Det finnes en ordning gjennom NAV, som heter varig tilrettelagt arbeid, hvor NAV gir tilskudd til arbeidsgiver. Varig tilrettelagt arbeid betyr at du får oppgaver som passer deg, som tar hensyn til dine utfordringer, og du får hjelp og støtte underveis. Ordningen er for de som har uføretrygd, eller er på vei til å få det, og kan vare så lenge du trenger det. Hvis du tror dette kan være noe for deg, kan du snakke med arbeidsgiver eller NAV.