Til hovedinnhold
Støtt oss

Demens

Støtteordninger og rettigheter

Demenssyke og pårørende har en rekke rettigheter, samt krav på tjenester, hjelpemidler og støtteordninger.

Det er dine individuelle behov for hjelp og bistand, og muligheten til å mestre eget liv og helse, som avgjør for retten til tjenester. En demensdiagnose utløser ikke automatisk rettigheter, men er likevel nyttig i kontakt med helse- og omsorgstjenestene.

Mens du bor hjemme

For å få de tjenestene som er aktuelle for deg må du søke om dette. Kommunen skal informere om hvilke tilbud som finnes, og de har plikt til å veilede deg til hvordan du skal søke om hjelpetiltak. Kommunen plikter å sørge for en rekke tilbud og tjenester for personer med demens som bor hjemme. Tilbudene kan variere fra kommune til kommune. Vedtak om tjenester fattes etter vurdering av den enkeltes behov for bistand og hjelp.

Hukommelsesteam, demensteam og demenskoordinator

Mange kommuner har hukommelsesteam, demensteam eller en demenskoordinator. I de fleste kommuner kan du henvende deg direkte til teamet eller demenskoordinatoren i kommunen, uten henvisning fra lege eller andre. I samarbeid med fastlegen bidrar Demensteamet i utredning og kartlegging av demens, og de følger opp familien med veiledning og råd. Ofte er det demensteamet som arrangerer pårørendeskole og samtalegrupper. I mange kommuner er det tilknyttet en ergoterapeut til demensteamet. Ergoterapeuten kartlegger hva som er til hinder for å mestre det som er viktig for deg i hverdagen, og hvilke hjelpemidler som kan være aktuelle å sette inn.

Hjelpetiltak du kan søke om

Praktisk bistand og hjemmehjelp
Hjemmehjelpens oppgave er å gjøre vanlig husarbeid som rengjøring, matlaging, innkjøp, og i noen tilfeller også bidra med hjelp til å bade eller dusje. Det er knyttet egenandel til disse tjenestene.

Les: Praktisk bistand og hjemmehjelp.

Støttekontakt
En støttekontakt kan være med på tur, besøk og aktiviteter. Støttekontakten kan være noen man kjenner og har tillit til. Personen lønnes av kommunen, og det betales ikke egenandel for tjenesten.

Dagtilbud
Dagaktivitetstilbud er et viktig tilbud til personer med demens som bor hjemme. Det kan i mange tilfeller bidra til å forhindre, eller utsette behovet for sykehjem. Fra 2020 skal alle kommuner ha dagaktivitetstilbud.

Hjemmesykepleie
Vanlige oppgaver for hjemmesykepleien kan være å gi hjelp til personlig hygiene, tilsyn med mat, og ansvar for medisiner. Det kan være vanskelig for helsepersonell umiddelbart å se hva dere trenger hjelp til. Ved søknad om bistand fra hjemmesykepleien, er det viktig å beskrives hva dere trenger hjelp til, så konkret som mulig. Faste avtaler og kontaktpersoner er ønskelig, for å få til et godt samarbeid. Hjemmesykepleie er en gratis tjeneste.

Personer med en mild grad av demens, klarer seg som regel uten offentlig hjelp, særlig hvis de har familie og venner som kan bidra. De fleste med moderat grad av demens, særlig de som bor alene, har behov for hjelp fra hjemmesykepleien. For personer med alvorlig grad av demens, som bor sammen med ektefelle eller andre, skal kommunen tilby veiledning, støtte og hjelp enten i form av hyppige besøk fra hjemmesykepleien, dagtilbud og/eller jevnlige avlastningsopphold i sykehjem.

Les: Støtte og avlastning til pårørende med store omsorgsoppgaver

Medvirkning

Retten til å medvirke betyr at du skal høres og at dine ønsker skal veie tungt. Er du ikke i stand til å ivareta dine interesser, er det nærmeste pårørende som har rett til å medvirke på vegne av deg. Men selv om medvirkningsretten veier tungt, kan man ikke kreve en bestemt form for helse- og omsorgstjeneste. Det er kommunen som avgjør hva de kan tilby, og tilbudet vil variere. Det er viktig at det skreddersys et tilbud til den enkelte, så langt det er mulig. Dette kan først gjøres etter en vurdering av behovet for hjelp, og i samarbeid med den enkelte.

Samtykke og samtykkekompetanse

En demensdiagnose skal ikke være til hinder for at å kunne delta i beslutninger som gjelder egen helse og omsorgstjenester. Informasjonen skal være tilpasset dine individuelle forutsetninger. Den som gir informasjon skal, så langt det er mulig, sikre seg at informasjonen er forstått. Alle skal ha muligheten til å samtykke til hvilke tjenester de vil ha. Tilstrekkelig og riktig informasjon, er en forutsetning for et slikt samtykke. Både kommune og helsepersonell har plikt til å gi informasjon. Evnen til å samtykke kan falle bort, helt eller delvis, på grunn av sykdom som demens. Det er helsepersonell som vurderer samtykkekompetansen. Pårørende har rett til informasjon, til medvirkning og rett til innsyn i journalen, dersom samtykkekompetansen bortfaller på grunn av sykdom.

Som nærmeste pårørende kan du få fullmakt på vegne av en person som mangler samtykkekompetanse.

Som pårørende kan du også representere andre på helsenorge.no. Les om hvordan du går frem dersom personen mangler samtykkekompetanse.

Individuell plan

Alle med behov for langvarige og koordinerte tjenester, har krav på en individuell plan. Ordningen er innført for å sikre best mulig tilbud til den enkelte, men også for å ansvarliggjøre dem som skal gi tjenestene. Dette gjelder i stor grad tjenester til personer med demens. En individuell plan utløser retten til å ha en fast koordinator i kommunen som skal ha hovedansvaret for oppfølging.

Sykehjem og andre boformer

Etter hvert som demenssykdommen utvikler seg, kan det bli vanskelig å bo hjemme. Det er nyttig å undersøke hvilke tilbud som finnes i kommunen. Kommunen skal tilby opphold på sykehjem, eller tilsvarende bolig, dersom dette er det eneste alternativet for å sikre nødvendig og forsvarlig helsehjelp

Avlastnings- og korttidsopphold

Enkelte sykehjemsavdelinger og bokollektiver for mennesker med demens har også korttidsplasser, som brukes til avlastning eller utredning. Personer med demens som bor hjemme, kan innvilges korttids- eller avlastningsopphold. Dersom hensikten med oppholdet er at pårørende skal få nødvendig avlastning, skal oppholdet være gratis. Kommunen skal tilby slik avlastning for personer og familier med særlig tyngende omsorgsansvar.

Ved søknad om avlastningsopphold er nærmeste pårørende part i saken, og kan fylle ut og underskrive søknaden. I søknaden må det informeres om behovet for avlastning. Avlastningsoppholdet kan i noen tilfeller være en fast ordning med for eksempel tre uker på institusjon, og seks uker hjemme. Hvis hensikten med oppholdet er at personen med demens skal få dekket behovet for pleie og omsorg, få en videre utredning, eller en kartlegging av sine behov, er det et korttidsopphold. Da skal det betales et vederlag. Korttidsopphold bør planlegges sammen med hjemmesykepleien god tid i forveien, fordi miljøskifte kan være belastende, og føre til økt forvirring hos pasienten.

Omsorgsboliger

Omsorgsboliger er i utgangspunktet et botilbud, og ikke et behandlingstilbud. Den som har behov for bistand, får dette fra hjemmetjenesten. I noen kommuner er det omsorgsboliger med fast bemanning, som er spesielt beregnet for personer med demens. Man kan eventuelt søke om bostøtte fra Husbanken til husleie for omsorgsbolig. Kommunen og NAV har mer informasjon om hvordan man søker om bostøtte.

Bofellesskap

Noen kommuner har opprettet bofellesskap, eller bokollektiv for personer med demens. Noen ganger er bofellesskapene plassert i en vanlig bolig, og administrativt knyttet til pleie- og omsorgstjenesten. Dette er et tilbud for personer med moderat demens, som er fysisk friske, og kan delta i enkle daglige aktiviteter, som forberedelse av måltider og klesvask.

Sykehjem

Når det blir behov for omsorg og tilsyn hele døgnet, og pårørende ikke lenger klarer omsorgen, eller den syke er til fare for seg selv eller andre, er sykehjemsplass aktuelt. En søknad om sykehjemsplass skrives ofte av pårørende, og gjerne i samarbeid med hjemmetjenesten. Det er nødvendig med en legeerklæring. Dra gjerne på besøk til aktuelle sykehjem, for å finne ut hvordan tilbudet er.

Avgjørelsen om å søke om plass i sykehjem kan være tung å ta. Det kan lønne seg å søke støtte hos andre pårørende, for eksempel i en samtalegruppe, eller hos hjemmesykepleie eller lege. Kanskje kan det være nyttig å snakke med en likeperson. Likepersoner er en annen pårørende, som har vært i en lignende situasjon. Demenslinjen kan sette deg i kontakt med en likeperson eller du kan selv finne en.

Les: Likepersoner - snakk med andre pårørende om demens.

Skjermet enhet i sykehjem

Mange sykehjem har skjermede enheter for personer med demens. Her har seks til åtte beboere hvert sitt rom, knyttet til felles dagligstue og kjøkken. Den skjermede enheten er skilt fra de andre avdelingene, og omgivelsene skal være oversiktlige for beboerne, og skjerme dem fra for mange inntrykk. Skjermede enheter skal være bemannet med fast personale, for å gi pasientene stabilitet, trygghet og omsorg, og beboerne skal få tilbud om aktiviteter tilpasset deres funksjonsnivå.

De fleste steder er oppholdet i skjermet enhet ment å vare så lenge personen har nytte av miljøet. Når vedkommende blir fysisk svært hjelpetrengende, må man ofte flytte til en vanlig sykehjemsavdeling, noe som krever omstillingsevne, både hos beboeren og pårørende.

Når noen må flytte til en annen avdeling, skal vedkommende selv og pårørende informeres og rådføres. Noen sykehjem har små, ekstra godt bemannede enheter for personer med demens som er særlig urolige, eller har andre spesielle behov. Det er for å skape et trygt miljø, slik at skadelige handlinger og uro i så stor grad som mulig kan unngås.

Plass i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester er hjemlet i Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2, punkt 6 c.

Rett til å klage

Dersom du får avslag på en tjeneste du har søkt om, om du ikke er fornøyd med tjenestene, måten de blir gitt på, eller omfanget av tjenestene som gis, har du rett til å klage. 

 

En klage sendes til behandlings- eller tjenestestedet du klager på. Hvis de er enig i klagen din, vil de endre avgjørelsen og ta kontakt med deg for å gi deg tilbudet du har rett på. Hvis de er uenige i klagen, blir den automatisk sendt videre til Statsforvalteren. Statsforvalteren behandler klagen, og svarer deg med brev. 

Klageretten skal gi en ekstra sikkerhet for at det treffes riktige vedtak. Også andre enn søkeren, for eksempel pårørende, kan klage på vegne av søkeren. Enkeltvedtak skal inneholde opplysninger om klageadgang og frist.

Klage på vedtak om tvungen helsehjelp

Personen selv, eller pårørende, kan klage dersom man er uenige i et vedtak om å bruke tvang. Klagen sendes til helseforetaket, for eksempel sykehjemmet.

Pasient- og brukerombud

Pasient- og brukerombud er en statlig ordning, og det er et ombud i hvert fylke. Ombudene arbeider for å ivareta den enkeltes behov, interesser og rettsikkerhet overfor helsetjenesten, og for å bedre kvaliteten i helsetjenesten.

Har du har hatt opplevelser i helsevesenet du ønsker å ta opp, kan du kontakte ombudet i fylket der du bor. Ombudet kan gi informasjon om dine rettigheter som pasient eller pårørende. Ombudet kan bistå med å formulere og videreformidle spørsmål, eller klage til rette instans.

Klage til sivilombudet

Sivilombudet skal sikre at det i den offentlige forvaltningen ikke øves urett mot den enkelte borger. Ombudsmannen utøver en rettslig kontroll med hele den offentlige forvaltningen, og på nær sagt alle forvaltningsområder. I tillegg skal ombudsmannen bidra til at menneskerettighetene respekteres. Den rettslige kontrollen gjennomføres hovedsakelig gjennom oppfølging av klager fra publikum, enkeltindivider, eller juridiske personer. Ombudsmannen kan også sette i verk undersøkelser på eget initiativ.

Økonomiske støtteordninger

Det fines ulike typer økonomisk bistand, som også personer med demens og deres pårørende kan søke om å få. Legeerklæring som beskriver sykdommen og behovet for omsorg og pleie, må legges ved søknaden.

Grunnstønad dekker nødvendige ekstrautgifter ved sykdommer som varer i to til tre år, eller lenger. Man kan blant annet få grunnstønad for å dekke utgifter til nødvendig transport, telefon, medisin, klær og sengetøy som slites mye. Kontakt NAV lokalt for søknadspapirer.

Hjelpestønad omfatter alle som har behov for særskilt tilsyn og pleie på grunn av sykdom som varer i to til tre år, eller lenger. Hjelpebehovet må ha et visst omfang. Kontakt NAV lokalt for søknadspapirer.

Les: Hjelpestønad.

Omsorgsstønad kan benyttes når frivillig omsorgsyter, oftest pårørende, har et særlig tyngende omsorgsarbeid, og både den omsorgstrengende og kommunen vurderer denne omsorgen som nødvendig, og som den beste løsningen. Ingen har rettslig krav på slik tjeneste. Dette er en kommunal tjeneste som man må søke om å få.

Kontakt hjemmetjenesten i kommunen for mer informasjon og søknadspapirer. Omsorgsyter har krav på tre pensjonspoeng i folketrygden i året, dersom vedkommende ikke er i fullt lønnet arbeid utenfor hjemmet. Kontakt ditt lokale NAV om godskriving av pensjonspoeng.

Pensjonsopptjening ved omsorgsarbeid
Pårørende kan ha rett på pensjonsopptjening dersom du tar deg av syke, eldre eller funksjonshemmede personer som har behov for pleie.

Omsorgsopptjening er ikke en ekstra lønn som du får utbetalt fra folketrygden, men en ordning som bidrar til at du kan få høyere pensjon når du blir pensjonist. Du må være medlem i folketrygden i omsorgsperioden og det er regler for omfanget og varigheten av omsorgsarbeidet.

Les videre

Transporttjeneste (TT - tjeneste) er for dem som ikke kan bruke vanlige offentlige transportmidler, på grunn av sykdom, eller redusert funksjonsevne. For personer med demens vil det kunne være aktuelt å søke om TT- kort. Demens gir ikke automatisk rett til slik støtte.

Et TT- kort dekker et bestemt antall turer med drosje eller spesialbil, og man betaler en egenandel for hver tur. TT-kortene er en fylkeskommunal ordning. Det er store forskjeller på hvordan dette praktiseres fra fylke til fylke, og det er reglene for det enkelte fylke som gjelder. Det må foreligge en legeerklæring. Søknadsskjema finnes på det enkelte fylkets nettside.

Man kan fritt velge å bytte fastlege, dersom legen har ledig kapasitet. Man kan også velge fastlege i en annen kommune enn sin bostedskommune. Det er også fritt sykehusvalg, så ved henvisning fra fastlege til spesialisthelsetjenesten, har man rett til å velge sykehus, både for vurdering/utredning og behandling. Fastlegen skal gi råd og informasjon om mulighetene, og veilede ved behov.