Ditt bibliotek kan bidra til et demensvennlig samfunn
At et samfunn er demensvennlig betyr blant annet at ansatte i privat og offentlig sektor, som taxisjåfører, ansatte på bibliotek og i NAV, får kunnskap om demens og hvordan de best kan hjelpe de som har den dødelige hjernesykdommen. Når flere har kunnskap om demens blir hverdagen enklere for de som lever med demens.
Tips til litteratur og filmer om demens
Demens kan ramme alle, og det å få faktakunnskap om sykdommen og lese god litteratur eller se en film om hvordan andre takler det, kan hjelpe ektefeller, barn og familie til å håndtere hverdagen og komme videre med livene sine. Mer kunnskap bidrar også til større åpenhet og mindre stigmatisering – et mer demensvennlig samfunn.

Tromsø bibliotek har i flere år samarbeidet med Demensdagene i Tromsø og har laget en oversikt over litteratur og filmer om demens. Oversikten har ikke blitt oppdatert under pandemien, men det er likevel mange gode tips som kan være nyttig å ta en titt på.
Mona Magnussen, biblioteksjef på Tromsø bibliotek lover at samarbeidet med Demensdagene vil bli tatt opp igjen.
– Det er så stor interesse for demens og for våre arrangementer om demens på biblioteket at vi må følge opp. Denne sykdommen rammer så mange og bibliotekene har en viktig rolle når det gjelder å skape et demensvennlig samfunn.
Biblioteket i Tromsø har satt opp en egen liste over bøker og filmer om demens.
Kunnskap om demens = åpenhet og forståelse

I dag er det 100 000 mennesker som har demens i Norge, og det finnes 400 000 nære pårørende. Enn så lenge finnes det ingen kur eller behandling. Inntil forskningen finner svar, er det beste vi kan gjøre å møte mennesker som lever med demens med åpenhet, forståelse og medmenneskelighet.
Mange steder markeres også Demensaksjonen 19.-25. september. Nasjonalforeningen for folkehelsens lokallag har åpne møter om demens og samler inn til forskning og lokale demenstiltak over hele landet.
Filmen, Jakten på gode øyeblikk
Familien Syvertsen Leiner i Oslo og familien Solberg i Alta forteller hvordan det er å ha en nær pårørende med en demenssykdom.
I Alta er det pappa Svein som har demens, og både kona Mette og barna Sindre og Marie forteller hvordan det har vært for familien å leve med farens sykdom både før under og etter at han fikk diagnosen. Svein har kommet langt i sitt sykdomsforløp, men bor fortsatt delvis hjemme. Mette har hele tiden vært opptatt av at Sindre og Marie skulle få leve sine liv som ungdommer selv om faren er syk. Det har ikke vært så enkelt.
I Oslo er det mormor Inger som har en demensdiagnose. Inger bor i en generasjonsbolig sammen med datteren Katinka og hennes familie. Ingers mor hadde også demens, og både hun selv og datteren oppdaget tidlig at noe var galt. Inger har mye kontakt med både datteren og barnebarna Ane og Brage, som begge synes det er utfordrende å oppleve at «Momo» ikke lenger er den hun var.
— Jeg jakter hele tiden på de klare øyeblikkene med pappa, de øyeblikkene når han er til stede og husker hvem jeg er. Det er disse gode minnene om pappa jeg samler på, forteller Marie Solberg (25), datter til Svein som har demens.
Hvordan håndterer disse familiene demenssykdommen og hva tenker de rundt åpenhet om sykdommen og omgivelsenes reaksjoner? Hva kan lokalsamfunnet og hver enkelt av oss bidra med slik at familier som lever med demens ikke blir isolert og kan fortsette å leve så gode liv som mulig? Dette er noen av temaer og spørsmål filmen berører.
Lenke til hele filmen og Refleksjons- og diskusjonsarket finner du under Nyttige lenker nederst på siden.
Frivillige med personlig erfaring med demens over hele landet

Nasjonalforeningen for folkehelsen har mer enn 450 lokallag over hele landet. Blant de tillitsvalgte og medlemmene er det mange som har vært og er nærmeste pårørende til mennesker med demens eller alzheimer. De snakker gjerne om sine erfaringer, for eksempel med besøkende på biblioteket.
Eli Ramberg har vært medlem i Nasjonalforeningen Sør-Varanger demensforening i mer enn 20 år. Nå for tiden er hun høyt og lavt i sitt nærområde når det gjelder arbeid for åpenhet rundt demens og politisk påvirkning for å bedre rammebetingelsene for dem som har demens og deres pårørende. Eli bidrar også til positive aktiviteter som demenskafé, bussturer og sommerfester.
Eli kommer fra en familie som er hardt rammet av demens. Hennes mor og to av morens søsken fikk alzheimer. Elis engasjement er derfor ekstra sterkt, og hun deler villig sin kunnskap og erfaring med demens som sykepleier og pårørende med alle som trenger det.
Ta kontakt med våre fylkeskontorer som hjelper dere med å finne aktuelle ressurspersoner.
Nyttige lenker
Har du spørsmål? Ta kontakt med et av våre fylkeskontorer. Eller du kan sende en e-post til kampanjeleder Sissel Waagaard.
- Jakten på gode øyeblikk (vimeo)
- Om kampanjen for et mer demensvennlig samfunn
- Om demens
- Hva er demens? En kort tegnefilm på 3,5 minutter
- Om Nasjonalforeningen for folkehelsen
- Litteratur og filmer om demens
- Bestill gratis brosjyrer om demens i vår nettbutikk
- Få tilsendt påminnelse om den internasjonale alzheimerdagen 21. september