Høyt blodtrykk

Høyt blodtrykk øker risikoen for hjertesykdom, hjerneslag, demens, nyresykdom og utposning på hovedpulsåren.  Det er svært vanlig å ha høyt blodtrykk, og i Norge bruker mer enn 800 000 mennesker medisiner mot høyt blodtrykk.

Høyt blodtrykk er ikke en sykdom i seg selv, men bør behandles for å hindre utvikling av andre sykdommer.

Symptomer

Mange tror de vil kjenne det dersom blodtrykket blir for høyt, men høyt blodtrykk gir vanligvis ingen symptomer. Får du veldig høyt blodtrykk, kan du oppleve hodepine og svimmelhelhet. Det er mulig å ha høyt blodtrykk i flere år, uten å vite det. Det er derfor viktig å få målt blodtrykket.

Hva er høyt blodtrykk?

Når blodet strømmer gjennom blodårene, skaper det et trykk som virker mot veggene inne i blodårene. Dette er blodtrykket. Hvis blodtrykket blir for høyt, kan du få forkalkninger og skader i blodårene. Ubehandlet høyt blodtrykk, kan over tid føre til skader på organer som hjerte, nyrer og hjerne. Høyt blodtrykk øker derfor risikoen for demens, hjerteinfarkt, hjertesvikt, hjerneslag og nyresvikt.

Blodtrykket er ikke konstant. Det kan variere betydelig, avhengig om du sover, er i aktivitet eller er stresset. Det er først når blodtrykket er konstant høyt at det kan defineres som for høyt.

Lytt til HjertePodden og lær mer om høyt blodtrykk

Måling av blodtrykk

Blodtrykket henger nøye sammen med hjerteslagene dine. Derfor er det viktig å være avslappet - i hviletilstand - når målingen foretas. Er du anspent eller engstelig, kan måleresultatet lett bli for høyt. Det er heller ikke uvanlig at blodtrykket kan være for høyt hos legen, mens det er normalt hjemme. 

Overtrykk og undertrykk

Blodtrykket angis med to tall, atskilt med en skråstrek (overtrykk/undertrykk). Overtrykket kalles det systoliske trykket, og måles når hjertet trekker seg sammen og pumper blod ut i kroppen. Undertrykket kalles det diastoliske trykket, og måles når hjertet slapper av mellom slagene.

Et blodtrykk på 120/80 betyr altså at trykket er 120 i pumpefasen og 80 i hvilefasen. Blodtrykket måles i millimeter kvikksølv (mmHg).

Har du et overtrykk som er høyere enn 140 og/eller undertrykk høyere enn 90, regnes det som høyt blodtrykk. Hvis du har hjertesykdom, diabetes eller nyresykdom, bør du ha enda lavere verdier, under 130/80 mmHg.

Diagnostisering

Når du får målt blodtrykket med et blodtrykksapparat, får du festet en mansjett rundt overarmen. Mansjetten er koblet til selve apparatet som måler trykket. Når mansjetten klemmer over armen, stopper blodgjennomstrømningen. Når luften slippes ut og mansjetten slakkes, strømmer blodet gjennom armpulsåren igjen.

Ved bruk av manuelt blodtrykksapparat, lytter legen med stetoskop når blodet begynner å strømme igjen. Når legen hører det første pulsslaget i stetoskopet, er dette overtrykket. Idet pulsen ikke lenger kan høres, registreres det laveste trykket. Når en bruker elektroniske apparater, trenger ikke legen lytte med stetoskop.

Diagnosen høyt blodtrykk kan først stilles når blodtrykket er høyt ved flere målinger utført ved flere kontroller over tid. Ofte trengs det en 24-timers måling før diagnosen kan bli satt.

24-timers blodtrykksregistrering

En 24-timers blodtrykksregistrering måler blodtrykket over et helt døgn mens du utfører dine aktiviteter som normalt mens du er i normal aktivitet. Det brukes et lite digitalt blodtrykksapparat, koblet til enblodtrykksmansjett som er festet til overarmen. Blodtrykket måles med jevne mellomrom, også om natten. Undersøkelsen brukes for å vurdere om du virkelig har for høyt blodtrykk.  Slik kan legen vurdere om du virkelig har for høyt blodtrykk, og få et inntrykk av hvordan blodtrykket ditt endrer seg gjennom døgnet. Grenseverdiene ved en 24-timers registrering ligger lavere enn for blodtrykk som måles på legekontoret.  Vi regner blodtrykket som høyt dersom gjennomsnittet over 24 timer er høyere enn 130/80 mmHg.

Er det mistanke om at blodtrykket har vært høyt lenge, vil legene gjøre undersøkelser for å se om det er skade på andre organer. Eksempel på slike undersøkelser er EKG-undersøkelse og ultralyd av hjertet. Disse kan vise om hjertet ditt har blitt overbelastet og tatt skade av det høye trykket.

Årsaker

I de fleste tilfeller er det ikke mulig å finne en eksakt grunn til høyt blodtrykk. Som oftest er det snakk om et samspill mellom flere årsaker. Arvelighet kan være en medvirkende årsak hos mange, og kostholdet spiller også inn. Risikoen for å få høyt blodtrykk øker med alderen. Du har også større risiko for å få høyt blodtrykk dersom du er overvektig eller har en av disse sykdommene:

• diabetes
• nyresykdom
• åreforkalkningssykdommer som hjerteinfarkt, angina pectoris og hjerneslag
• hormonforstyrrelser.

Levevaner som påvirker blodtrykket er:

• røyking
• usunt kosthold, særlig for mye salt kan øke blodtrykket
• stress
• fysisk inaktivitet.

Behandling

Hensikten med å behandle høyt blodtrykk, er å redusere risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer, demens og andre sykdommer. Dersom blodtrykket ditt bare er litt for høyt, kan det være nok å legge om levevanene.

Medikamentell behandling

Alle med overtrykk (systolisk blodtrykk) over 160 mmHg skal få tilbud om medisinsk behandling. Det finnes flere forskjellig medisiner som kan senke blodtrykket. Vanlige medisiner er vanndrivende medisiner, ACE-hemmere, angiotensin II-blokkere, betablokkere eller kalsiumblokkere. Det er ikke uvanlig å kombinere flere av disse medikamentene. Ved å bruke flere medikamenter med lav dose, istedenfor ett medikament i høy dose, vil en kunne oppnå bedre effekt med færre bivirkninger.

Viser det seg at du trenger medikamenter for å redusere blodtrykket, vil behandlingen vanligvis vare livet ut. I noen tilfeller kan store forandringer i levevaner gjøre at bruken av medisiner kan reduseres, eller i beste fall bli helt overflødige.

Les: Medisiner ved hjerte- og karsykdom.

Prognose

Selv om høyt blodtrykk ikke er en sykdom i seg selv, øker det risikoen for andre sykdommer. Prognosen vil derfor avhenge av om blodtrykket fører til en sykdom, og i så fall til hvilken sykdom.

Prognosen har sammenheng med:

• Om blodtrykket  blir godt nok behandlet
• Hvor høyt blodtrykket er
• Hvor lenge blodtrykket har vært høyt
• Om du har andre sykdommer, som diabetes, nyresvikt, eller høyt kolesterol
• Levevaner: Røyking. Stress. Et usunt kosthold.

Hva kan jeg gjøre selv?

Har du høyt blodtrykk, er det viktig å tenke gjennom hvordan du lever. Det er flere ting du selv kan gjøre for å senke blodtrykket og redusere risikoen for å utvikle sykdommer.

Fysisk aktivitet senker blodtrykket, og det er anbefalt at man er i aktivitet minst 30 minutter hver dag. I tillegg er det gunstig å
legge inn to økter per uke hvor du får opp pulsen og blir litt svett og varm.  Fysisk aktivitet virker også gunstig på de andre  risikofaktorene for hjerte- og karsykdom. I tillegg til å redusere blodtrykket, blir blodfett- og blodsukkerreguleringen bedre.

Høyt saltinntak  øker blodtrykket. Generelt spiser nordmenn  betydelig mer salt enn anbefalt. En gjennomgang av kostholdet for å redusere hvor mye salt du spiser, er bra for å få ned blodtrykket.

Det meste av saltet vi spiser kommer fra ferdigprodukter, som pizza, posemat/supper, og mat fra gatekjøkken. Også brød kan inneholde store mengder salt. Vann på flas kan inneholde relativt mye salt, så sjekk varedeklarasjonen.

Velg produkter som er merket med nøkkelhull. De inneholder mindre salt enn produkter som ikke er merket. Du kan også se på innholdsfortegnelsen, som viser hvor mye salt det er i maten.

Fedme og overvekt øker risikoen for høyt blodtrykk, og vektreduksjon er et viktig tiltak om du veier for mye.

Røyking øker risikoen for høyt blodtrykk betydelig, og det er viktig at du slutter å røyke.

Høyt inntak av alkohol øker også risikoen for høyt blodtrykk. Har du høyt blodtrykk, bør du derfor drikke mindre alkohol.

Stress øker blodtrykket. Har du problemer med å få ned blodtrykket, bør du derfor unngå stress og finne ut hva som kan bidra til at du stresser ned. Ta deg tid til pauser hvor du er helt i ro, eller gå deg en rolig tur.

For deg som bruker medisiner mot høyt blodtrykk, er det viktig at du tar disse regelmessig. Selv om blodtrykket går ned og er innenfor normalområdet (under 140/90), bør du fortsette med medisinene dine. Slutter du med dem, øker blodtrykket ditt igjen.

Se filmen om Hege, som har levd med høyt blodtrykk i over 20 år.