Retningslinjer

Nasjonalforeningen for folkehelsen betaler ikke for alkohol og serverer ikke alkohol på faglige arrangementer eller på møter i vår regi. Dersom noen ønsker alkoholholdige drikker i forbindelse med servering av mat må den enkelte dekke dette selv.

Det er gode grunner til av vi som organisasjon skal ha en aktiv holdning og klare retningslinjer for alkoholbruk og alkoholservering i vår regi:

– Alkohol er en av de viktigste risikofaktorene som bidrar til dårlig helse og for tidlig død. Forskning viser at alkohol bidrar negativt i kombinasjon med om lag 200 ulike sykdommer, også i moderate mengder. Helsedirektoratet oppgir at over 70 000 tapte leveår kan knyttes til alkoholbruk og andre rusmidler.

– En av ti har et problematisk forhold til alkohol. Det betyr at vi kan legge til grunn at det både blant våre ansatte og våre tillitsvalgte er personer som har eller har hatt problemer med alkohol, noe som gjør at alkoholservering kan virke ekskluderende og eller oppleves som vanskelig.

Flere organisasjoner har vedtak om at de ikke betaler for alkohol, av hensyn både til pengebruk og verdiforankring. Som en frivillig helseorganisasjon er det naturlig at Nasjonalforeningen for folkehelsen har lignende retningslinjer.

Etter Likestillings- og diskrimineringsloven har vi ansvar for å være med å forebygge seksuell trakassering:  

Likestillings- og diskrimineringsloven § 13. Forbud mot å trakassere

Med seksuell trakassering menes enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom.

Forbudet omfatter trakassering på grunn av eksisterende, antatte, tidligere eller fremtidige forhold som nevnt i § 6 første ledd.

Forbudet gjelder også hvis en person blir trakassert på grunn av sin tilknytning til en annen person, og trakasseringen skjer på grunn av forhold som nevnt i § 6 første ledd.

Arbeidsgivere og ledelsen i organisasjoner og utdanningsinstitusjoner skal innenfor sitt ansvarsområde forebygge og forhindre trakassering og seksuell trakassering.

Når det gjelder definisjonen her, innebærer denne at det er den personen som er rammet som har definisjonsmakten i forhold til hva som er uønsket, og at det i tillegg til å være uønsket oppmerksomhet må dreie seg om noe som må oppleves krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom for at det skal anses som trakassering i lovens forstand

Retningslinjer

Alle i Nasjonalforeningen for folkehelsen skal behandle hverandre med respekt, og avstå fra alle former for kommunikasjon, handling eller behandling som kan oppleves som krenkende. Alle nivå i organisasjonen skal ta varsler om trakassering på alvor.

Håndtering av situasjoner med grunn til varsling:

1. Den som utsettes for seksuell trakassering i en organisasjonsmessig sammenheng kan ta kontakt med en man stoler på og/eller kontakte nærmeste overordnede leder.
2. Dersom den utsatte ønsker det kan en ta direkte kontakt med fylkesledelse eller sentral ledelse. Dersom det først blir tatt kontakt med det sentrale leddet er det dette som har ansvar for videre oppfølging.
3. Dersom en tillitsvalgt oppdager eller får mistanke om at noen utsettes for seksuell trakassering, bør man først snakke med den som er utsatt for trakasseringen. Dersom det er begrunnet mistanke, må ansvarlig ledelse i lokallaget (eller annet nivå som det er varslet til) gjøres oppmerksom på forholdet, og ta saken videre.
4. Hvilken prosedyre eller fremgangsmåte som velges i videre oppfølging av saken, vil være avhengig av sakens karakter. Ledelsen, helst representert med to personer, må avholde separate møter med begge parter. Oppfølging må i første rekke ta hensyn til dem som opplever å være utsatt for trakassering/overgrep. Den som er utsatt er den svake part, men den som hevdes å være overgriper skal også følges opp. Den som har vært utsatt for seksuelle overgrep bør motiveres til å anmelde saken til politiet.
5. Avhengig av utfallet av samtalene, må ledelsen vurdere om den skal iverksette eventuelle reaksjoner mot den som er blitt anklaget for trakassering. Før behandling av dette spørsmålet må det vurderes om det foreligger habilitet til å fatte en beslutning. Nærstående til den som er anklaget skal ikke delta i behandling av saken, men erklære seg inhabile. Hvis dette gjelder mange i laget, må saken meldes til fylkeslaget som behandler saken videre, eller til sentralt nivå.
6. Hvis en finner at det inntrufne gir grunn til det, kan reaksjon være fratakelse av oppgaver og/eller verv eller forslag om eksklusjon. Den som er anklaget kan bli bedt om å trekke seg fra verv, evt bli avsatt fra verv gjennom et årsmøte/ekstraordinært årsmøte. Eksklusjon er det sentralstyret som tar stilling til, enten gjennom forslag fra fylkeslag eller på selvstendig grunnlag.
7. For å verne om partene involveres kun de personene som er strengt nødvendig for å håndtere saken.
8. Hvis organisasjonen, etter en helhetlig vurdering, mener at mistanken er ubegrunnet, avsluttes saken så raskt som mulig. De involverte må informeres, og ryktespredning og sladder må forhindres.

Vedtatt i sentralstyret 5. februar 2018.

Det vises til vedtektens § 8.7 d

Første steg ved ønske om nedleggelse:

Før styret i lokallag planlegger nedlegging, skal fylkesstyret informeres senest en måned i forkant av lokal behandling av saken (vedtektene paragraf 8.7e) og en representant fra fylkesstyret og -kontoret skal gjennomføre et møte med laget. Mulighet for revitalisering/ny start for laget, eller sammenslåing med en annet lag (se paragraf 8.7a og b), skal vurderes før forslag om nedleggelse behandles videre. Fylkesstyret/ ved -kontoret skal orienteres i god tid før årsmøtet når spørsmål om nedleggelse ønskes behandlet i laget.

Dersom laget har eiendom

Hvis laget har eiendom, må styret foreta en vurdering av mulig salg, eventuelt overdragelse til andre lag/organisasjoner. Saken må stå på sakslisten til lokallagets årsmøte og styret i lokallaget må få fullmakt av årsmøtet til å avhende eiendommen. Prosedyre for avhending av eiendommen skal godkjennes av fylkesstyret. Avhending av eiendommen skal gjennomføres før lokallaget kan fatte 2. gangs vedtak om nedleggelse av lokallaget.

Innkalling til årsmøte jfr. § 8.4

Styret innkaller til ordinært årsmøte, hvor forslag om nedleggelse skal fremkomme som sak i innkallingen. En representant fra fylkesstyret inviteres til å delta på årsmøtet.

Skriftlig varsel til fylkesstyret, ved fylkeskontoret, formidles senest en måned før årsmøtet planlegges avholdt.

Årsmøtet – vedtak

Spørsmål om nedleggelse skal behandles som egen sak i to påfølgende årsmøter. I det først årsmøtet må forslag om nedleggelse støttes av minst halvparten av delegatene. Endelig beslutning om nedleggelse finner sted på det følgende ordinære årsmøtet, og må da ha 2/3 flertall.

Årsmøte år 2 – protokoll

Dersom det i årsmøte år 2 blir vedtatt nedleggelse med minst 2/3 flertall, velges et avviklingsstyre som signerer alle pålagte dokument i forbindelse med nedleggingen av lokallaget. Protokoll fra årsmøtet med vedtak om nedleggelse og valg av avviklingsstyre sendes fylkeskontoret umiddelbart etter årsmøtet.

Evt. ekstraordinært årsmøte – avholdes etter vedtektenes paragraf 8.5. Etter årsmøtet år 2 – godkjenning og sluttoppgjør

Endelig vedtak om nedleggelse protokollføres, og oversendes umiddelbart fra avviklingsstyret til fylkesstyret v fylkeskontoret, sammen med fortegnelse over lagets formue/eiendeler, rettigheter og forpliktelser.

Innen 3 mndr skal avviklingsstyret oversende lagets restmidler til fylkesstyrets konto ihht vedtektene paragraf 8.7d.
Utdelinger til lokale formål kan kun skje når de er godkjent av fylkesstyret.

Endelig nedleggelse – Brønnøysund og sluttoppgjør

Lokallaget anses nedlagt når sluttoppgjøret er overført fylkesstyret og avviklingsstyret har lagt laget ned i Brønnøysundregistrene.

Sluttarbeid

Fylkeskontoret sender info til medlemmene om nedleggelsen og tilbyr medlemskap i nærliggende lokallag eller til fylkeslaget. Dersom medlemmene ønsker overføring til et annet lokallag gir de tilbakemelding om dette til fylkeskontoret. Ellers overføres deres medlemskap til fylkeslaget. overføres annet lokallag informeres disse om dette fra fylkeskontoret. Lokallaget registreres som inaktivt/avsluttet i medlemsregisteret.

Hvis lag har lagt ned uten oppfølging

Fylkesstyret og fylkeskontoret følger opp at midler ikke har kommet på avveie ved nedleggelse. Evt rest betalende medlemmer får tilbud om overføring til nærliggende lokallag eller fylkeslag, og laget legges ned i medlemsregisteret.

Vedtatt av landsstyret 08.06.23.

Nasjonalforeningen for folkehelsen forvalter store summer med innsamlede midler, både nasjonalt, på fylkesnivå og i lokallagene. Vi har en rekke retningslinjer på plass for å påse at innsamlede midler forvaltes trygt.

Etter vedtektene skal alle regnskap på alle nivå i organisasjonen revideres, lokallag skal være registrert i Brønnøysundregistrene og i vår styreskolering oppfordrer vi til at minst to, leder og kasserer, skal ha innsyn i lokallagets økonomi/transaksjoner/bankutskrifter.

Vi er tilsluttet Innsamlingskontrollen.

Sentralstyret har som del av vårt arbeid med sårbarhet og beredskap vedtatt en generell regel om at alle mistanker om økonomisk utroskap skal politianmeldes.

Disse retningslinjene utfyller vedtektenes paragraf 8.3, 9.3 og 16.6 og 16.7, og er førende for lokal- og fylkesstyrenes rammer for bevilgning av gaver og midler. 

Formålet er å skape en større og felles forståelse og kunnskap om lagenes myndighet og handlingsrom innenfor gjeldene vedtektene når det gjelder økonomiske bidrag i form av gaver og økonomiske tilskudd. En felles forståelse og praksis er viktig for Nasjonalforeningen for folkehelsens omdømme: For nåværende og fremtidige støttespillere og givere er det viktig at midler til Nasjonalforeningens arbeid benyttes i tråd med opprinnelig givers forståelse og Nasjonalforeningens definerte formål. Det er også viktig å sikre en grenseoppgang mot andre helseorganisasjoners og det offentliges oppgaver og ansvar.   

Det kan være vanskelig å gjøre vurderinger om en gave eller tildeling er innenfor eller utenfor retningslinjen og våre vedtekter. Det er derfor utviklet noen eksempler både som illustrasjon og til drøfting som grunnlag for felles forståelse i styret, se vedlegg.   

Oversikt over vedtektsparagrafer som regulerer rammene for gaver og økonomiske tilskudd 

• 8,3 Lokallaget disponerer egne midler innenfor rammen av Nasjonalforeningen for folkehelsens formål og vedtekter, og er alene ansvarlig for de forpliktelser som det påtar seg.​
• 9.3. Fylkeslagets styre disponerer egne midler innenfor rammen av årsmøtets vedtatte budsjett og Nasjonalforeningen for folkehelsens formål. Styret er alene ansvarlig for de økonomiske forpliktelser de påtar seg.
• 16,6 Økonomiske bidrag kan kun ytes til tiltak som ligger innenfor Nasjonalforeningen for folkehelsen sitt formål. Nasjonalforeningen for folkehelsen kan på alle organisasjonsnivå samarbeide med andre organisasjoner og gi økonomiske bidrag til samarbeidsprosjekter.​​
• 16, 7 Sentralstyret har rett til å gripe inn overfor fylkesstyret dersom de ikke oppfyller sine forpliktelser iht paragraf 9 eller dersom det er forhold som kan skade Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Fylkesstyret har rett til å gripe inn i lokallag dersom de ikke oppfyller sine forpliktelser iht. paragraf 8 eller dersom det er forhold som kan skade Nasjonalforeningen for folkehelsen. Ved behov kan fylkesstyret be om bistand fra sentralorganisasjonen. Ved særlig behov har også sentralstyret rett til å gripe inn i saken. 

1.Nasjonalforeningen for folkehelsens formål og verdier (vedtektenes paragrafer 2 og 3) 
Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig, humanitær organisasjon. Organisasjonen arbeider med folkehelse, forskning på hjerte- og karsykdommer og demens, og er interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende. 
Nasjonalforeningen for folkehelsen arbeider med aktuelle og fremtidsrettede oppgaver som har betydning for folkehelsen.  

Nasjonalforeningen for folkehelsens arbeid skal komme til syne gjennom omsorg, solidaritet, trivsel og kunnskap. Organisasjonen er partipolitisk uavhengig og livssynsåpen. Mangfold og inkludering er viktig i organisasjonens arbeid  

2. Hva menes med egne midler?
Med egne midler, menes lokal- og fylkeslags totale eiendeler, mottatte gaver, og inntekter fra salg av eiendom, lotterier/basarer og øvrige inntektsbringende aktiviteter (innsamlede midler til lagets virksomhet). 

3. Hvilke tiltak kan lag støtte økonomisk?
A. Ved bevilgning fra lokal- og fylkeslag skal disse i utgangspunktet gis som økonomisk støtte til Nasjonalforeningens egne lokale, fylkeslokale eller nasjonale aktiviteter, prosjekter og oppfølgingstiltak, eller til organisasjonens egne forskningsfond. 

B. Lokal- og fylkeslag kan også gi økonomiske bidrag til lokale tiltak og prosjekter som gjennomføres i samarbeid med andre organisasjoner, enten det er lokalt eller fylkeslokalt. Midler samlet inn til konkrete tiltak/prosjekt, kan bare brukes i samsvar med formålet. Prosjektene skal være innenfor Nasjonalforeningens formål og verdigrunnlag.

C. Lokal- og fylkeslag kan også gi gaver/støtte der disse ikke er naturlig å forvente som del av driftsansvar for det offentlige eller annen organisasjon. Ved utdeling av gaver/økonomisk støtte er det viktig at Nasjonalforeningen for folkehelsen/det givende lokallaget får tydelig synliggjort at støtte fra vår organisasjon ligger til grunn for tilbudet. 

Ved fysiske gaver kan dette gjøres gjennom en plakett på utstyr som gis, og ved aktiv deling av informasjon om dette til lagets medlemmer og andre. Ved kjøp av gave, skal mottaker konsulteres på forhånd om behov. Tydelig kunngjøring av lokallagets støtte er viktig, f eks på facebook, med klistremerker eller skilt med organisasjonens og lokallagets navn. 

4. Tiltak som ikke faller inn under Nasjonalforeningen for folkehelsens formål

Nasjonalforeningens lokal- og fylkeslag skal ikke bidra med egne midler til driftsoppgaver utenfor egen organisasjon. Dette omfatter: 

• Midler til generell/varig drift av andre frivillige og ideelle organisasjoner/stiftelser. 
• Midler til allmenn drift av offentlig virksomhet, uspesifiserte pengegaver til sykehus eller kommunale virksomheter, utbyggingsprosjekter, eller delfinansiering av prosjekter som det offentlige har ansvar for, og som det offentlige står som eier av. 
• Midler til generell/varig drift av religiøse eller partipolitiske organisasjoner/virksomheter. 

5. Hvem beslutter bevilgning av midler
Styret fatter vedtak om tildelinger fra lokale søknader fortløpende gjennom et år. Tildelingene blir gjort synlig i regnskapet og det orienteres om det på årsmøtet. Under årsmøtet legges det fram en spesifisert oversikt over alle bevilgninger (utdelinger) styret har foretatt gjennom året som ikke er vedtatt som en del av budsjettet.  
 
Lokallag som vurderer/behandler forslag om nedleggelse har ikke fullmakt til å dele ut gaver av lagets midler (se også Retningslinje for nedleggelse av lokallag – medlemsnett). 

6. Salg av eiendom

Ved salg eller omdisponering av eiendom tilhørende lokallaget, er det årsmøtet som behandler saken og vedtar bruken av overskuddet i sin helhet. Ved planer om salg av eiendom skal også fylkesstyret konsulteres før prosessen settes i gang. Det er viktig at salg av eiendom ivaretas slik at lokallaget kommer økonomisk best mulig ut av salget og at ingen tilknyttet lokallaget nyter urimelig fordel av salget (habilitet).

7. Sanksjoner

Lokallagsstyrer og fylkesstyrer er alene ansvarlig for de forpliktelser de påtar seg. Under spesielle forhold, kan styret i overordnet organisasjonsledd (fylkes- og sentralstyret) gripe inn overfor et lags økonomiske disposisjoner, se paragraf 16.7. 

Under er noen eksempler til drøfting i styrene: 
 
A: Styret i et lokallag har, til et styremøte, fått skriftlig forslag om å gi en gave til Kreftforeningens arbeid. Forslaget er på kroner 50.000,-.  Bakgrunnen for forslaget er at flere av lokallagets egne medlemmer har fått kreft og forslagsstillerne ønsker å støtte forebygging av kreftsykdommer og tydeliggjøre at Nasjonalforeningen er opptatt av folkehelse og ikke-smittsomme sykdommer.  

• Er dette et forslag som faller innenfor retningslinjens rammer for tildelinger?
• Kan styret i lokallaget selv beslutte en tildeling?  ​ 

B: Styret i et lokallag ønsker å støtte sykehjemmet med innkjøp av en tv til en kostnad av kroner 20.000,- 

• Er dette en bevilgning som ligger innenfor føringene gitt i den nye Retningslinje for utdeling av økonomisk støtte? 
• Er dette en beslutning styret kan fatte selv? 
• Finnes det eventuelt (bedre) alternativer til å bruke av lokallagets egne midler for å ivareta finansiering av et slikt formal? 

C:  Styret har myndighet til å disponere bevilgning av mindre summer mellom årsmøtene. 

• Hva er etter styrets oppfatning «en disposisjon av betydelig karakter som går ut over lagets budsjett»? (vedtektene paragraf 8.4.3) ? 
• Hvordan kan styret best sikre at forslag til bevilgninger behandles forsvarlig?