Vinner av demensforskningsprisen fokuserer på å begrense kognitiv svikt etter hjerneslag

Professor og overlege Ingvild Tina Saltvedt har jobbet med demens i 30 år, først som kliniker, senere også som forsker. Mange av pasientene hun har møtt har hatt vaskulær sykdom i hjernen, og hun ble tidlig interessert i sammenhengen mellom nedsatt sirkulasjon i hjernen og utvikling av kognitiv svikt.

Leder en større tverrfaglig, internasjonal studie

Rundt 14 000 mennesker rammes av hjerneslag i Norge hvert år, og 55 000 nålevende nordmenn har hatt det. Flere av slagpasientene får behandling ved St. Olav, som sammen med NTNU i Trondheim, er kjent for å ha høy kompetanse både innen geriatri, hjerneslag og bevegelsesvitenskap.

Det var her professor og overlege Ingvild Tina Saltvedt så på nært hold at mange av pasientene som slet med kognitiv svikt og demens, også hadde hatt hjerneslag. Hun oppdaget også at det var lite kunnskap om hvorfor. Det var bakgrunnen for at hun tok initiativ til den norske multisenterstudien, the Norwegian Cognitive impairement after Stroke study, Nor-COAST. Målet var å få bedre kunnskap om årsaker til kognitiv svikt etter hjerneslag og hvorvidt det er mulig å behandle og forebygge dette.

En av fire utvikler demens etter hjerneslag

I alt 800 personer innlagt med akutt hjerneslag over store deler av landet, deltok i studien ledet av Saltvedt. Forskerne fant ut at halvparten hadde kognitivt svik etter halvannet år. Halvparten av disse igjen, det vil si en av fire av de som fikk akutt hjerneslag, utviklet demens.

Forskerne oppdaget også at omtrent sju av 1ti av pasientene allerede hadde en syk hjerne da hjerneslaget inntraff. Hovedsakelig som følge av at tette blodkar allerede hadde gjort skade på hjernen. Tiltak for i første omgang å unngå hjerneslag, er derfor essensielt.

- Dette har gitt oss viktig kunnskap om at ved å behandle risikofaktorene, som for eksempel høyt blodtrykk tidlig, vil en både minske sjansen for at hjerneslag inntreffer og med det minske risiko for kognitiv svikt, forklarer Saltvedt.

Faktorer som kan påvirke alvorsgraden av kognitiv svikt etter hjerneslag

Når en først er rammet av akutt hjerneslag, har Saltvedt og hennes team funnet flere risikofaktorer som påvirker hvor alvorlig den kognitive svikten blir. Både hjernens sårbarhet, altså om den har skader eller ikke i forkant av hjerneslaget, størrelsen på hjerneslaget, og hvor den rammer i hjernen, har stor betydning. Saltvedt trekker også frem faktoren skrøpelighet.

- Vi snakker om «brain age gap», det vil si at hjernen din kan være yngre eller eldre enn din reelle levealder. Er du kun 70 år, men hjernen er skadet og sliten som en hjerne til en langt eldre person, er du mer utsatt. Dersom du i tillegg er gammel og skrøpelig, og får et stort hjerneslag på en utsatt plass i hjernen, så har du stor risiko for kognitiv svikt i etterkant, sier Saltvedt.

Forskningen skal bedre tilbudet for de som rammes

Saltvedt er opptatt av at forskningen skal komme pasientene til gode, slik at færre blir alvorlig syke når de først får et hjerneslag.

- Vi har blant annet funnet at det er potensiale for å bli bedre på medisinering for å forebygge nye slag, og vi har ved hjelp av aktivitetsmålere sett hvor viktig aktivitet er for å holde seg og forbli frisk, forklarer Saltvedt.

Stadig flere eldre med kognitiv svikt er et folkehelseproblem

Ingvild Saltvedt er spesielt opptatt av at eldre er den desidert største gruppen blant demensrammede generelt. Hos de eldste med demens, ser en at mange har hatt hjerneslag og at enda flere har kronisk nedsatt blodsirkulasjon i hjernen. Saltvedt etterlyser derfor mer fokus på forstyrrelser i sirkulasjonen som årsak til kognitiv svikt og svikt i andre funksjoner, for eksempel motorisk funksjon.

- Det forventes en betydelig økning i antall eldre med demens, noe som er et problem for den enkelte og et stort folkehelseproblem. Årsaken er at vi stadig blir eldre, blant annet fordi flere overlever hjerneslag og andre sykdommer. For fremtiden er det derfor svært viktig at vi forsker på demens hos eldre, og ikke minst betydningen av akutte hjerneslag og nedsatt sirkulasjon som årsak til kognitiv svikt og nedsatt funksjon, avslutter årets demensforskningsprisvinner, professor og overlege Ingvild Tina Saltvedt.