Alzheimer
De første symptomene på alzheimer er ofte vage. Vanligvis opplever en endringer i hukommelsen, særlig det å huske nylige hendelser.
Noen opplever at språket endrer seg, og det kan bli vanskelig å finne de riktige ordene. Evnen til å orientere seg kan også endres, både det å holde rede på tiden og det å finne fram på nye steder kan bli vanskelig.
Disse endringene gjør at oppgaver og gjøremål i hverdagen blir mer komplisert. Både yngre og eldre kan få alzheimer, men det er mest vanlig hos eldre, og sjansene øker betraktelig fra 65 års alder. Om lag 60 prosent av alle med demens har Alzheimers sykdom.
Årsaker og risiko for utvikling av alzheimer
Forandringer i blodårer og blodsirkulasjon til hjernen kan gi økt risiko for alzheimer. Årsakene kan være de samme som gir økt risiko for hjerte- og karsykdommer
- høyt blodtrykk
- røyking
- diabetes
- høyt kolesterolnivå i blodet
- overvekt
Men det er også mulig å få alzheimer til tross for sunne levevaner.
Alzheimers sykdom er en følge av sykdomsprosesser og skadelige endringer i hjernen. Biokjemiske forandringer, proteinavleiringer, eller celleforandringer fører til at nerveceller dør. Hvorfor og hvordan dette skjer er fortsatt ikke kartlagt, selv om forskning har gitt oss en del svar på hva som skjer. Blant annet vet vi at det er flere faktorer som virker sammen, og som fører til at sykdommen utvikler seg.
Genetiske faktorer kan spille en rolle, men de aller fleste tilfeller av demens ved alzheimer er såkalt sporadiske, og kun noen få sjeldne varianter er direkte knyttet til arvelighet. Det kommer stadig nye forskningsresultater på såkalte sårbarhetsgener for Alzheimers sykdom. I store befolkningsstudier ser det ut til å være en sammenheng mellom disse og økt risiko for å utvikle demens ved alzheimer, men foreløpig vet vi ikke hvilken betydning det kan ha for den enkelte person.
Bare forskning kan knekke demenskoden
Ingen har overlevd demens. Ennå. Bare forskning kan knekke demenskoden. Derfor inviterer vi deg til å støtte Nasjonalforeningens demensdugnad.
Tidlige symptomer på Alzheimers sykdom
Alzheimers sykdom skyldes endringer i hjernen som starter lenge før symptomene blir merkbare og synlige for andre. Sykdommen utvikler seg langsomt. Derfor er de første symptomene gjerne vage og uklare. Personen selv, eller de rundt, kan reagere på små endringer i humør, væremåte eller hukommelse. Ofte tolkes symptomene som stress, depresjon, eller de knyttes til belastninger på jobb eller i privatliv. For de fleste er likevel redusert hukommelse et av de første symptomene.
Har du opplevd hukommelsesproblemer, språkproblemer og kanskje også fått tilbakemeldinger på at væremåten din har endret seg? Da er det lurt å snakke med fastlegen om det du opplever.
Utviklingen av Alzheimers sykdom
Alzheimer utvikler seg langsomt, og det kan ta tid før symptomene skaper problemer i hverdagslivet. Etter hvert vil de ulike symptomene, som hukommelsessvikt, språkproblemer, orienteringsevne og det å lære seg nye ting, gjøre at det blir vanskelig å klare seg i hverdagen.
Hos de aller fleste vil endringene i mental funksjon komme før endringene merkes fysisk eller motorisk. Etter hvert vil man ha behov for hjelp fra andre mennesker eller helsetjenestene.
Sykdomsforløpet ved alzheimer og andre demenssykdommer varierer fra person til person, fra noen få år og opp til 20 år. Det er vanlig å dele demensforløpet inn i tre stadier.
Tidlig stadium
I det tidlige stadiet av demenssykdommen lever de fleste ganske normalt. Det er viktig å bestemme over sitt eget liv så lenge det er mulig. Det er også en fordel om man kan tenke framover og kanskje ta viktige beslutninger om fremtiden, for eksempel rundt personlige forhold og økonomi. Det kan være nyttig å sette opp en fremtidsfullmakt.
Et tidlig tegn på Alzheimers sykdom, er tendensen til å glemme det som nettopp er sagt, og at man gjentar seg selv. Avtaler kan glemmes og omgivelsene kan oppfatte personen som distré eller stresset. Det er ikke uvanlig å bruke mye tid og energi på å lete etter gjenstander som er blitt borte.
Mange får problemer med å finne ordene i en samtale, noe som kan føre til at de snakker mindre med andre, og blir mindre sosiale. Dette kan gjøre det vanskelig å oppdage at noe er galt.
Initiativløshet og interesseløshet kan være noen av de første tegnene på sykdommen, og fører ofte til isolasjon. Noen blir stille og mer spake enn før, mens andre får kortere lunte og blir oppfarende. Endringer i humør og væremåte er vanlig. Det kan være vanskelig å forholde seg til flere hendelser eller flere temaer på samme tid, noe som kan skape stress og forvirring.
Noen er klar over hukommelsesproblemene, og gir uttrykk for at de er redde for å miste kontrollen, mens andre ikke registrerer eller gir uttrykk for det som skjer med dem. Mange blir deprimerte. Man bør oppsøke fastlegen som kan foreta en medisinsk helhetsvurdering, og som kan sette inn behandling hvis det er behov.
Typiske symptomer i denne tidlige fasen er vanskelig å spesifisere. Det er særlig endringene sammenliknet med hvordan man har fungert tidligere, som er av betydning. Både egne og familiens opplevelser av slike endringer er viktige å formidle når fastlegen skal vurdere om det kan være tegn på demens.
Moderat stadium
Etter hvert som sykdommen utvikler seg, kan en som har Alzheimers sykdom ikke klare seg uten hjelp. I dette stadiet tiltar symptomene og endringene blir åpenbare. Hukommelsesproblemene øker i omfang, og endringer i væremåte kan være vanskelig å forholde seg til. Det er likevel individuelt hvor lang tid det tar før symptomene utvikler seg.
I mellomstadiet av demens er det spesielt vanskelig å
- huske nylige hendelser
- holde seg orientert i nyhetsbildet
- holde rede på tid og sted
- tidfeste hendelser i eget liv
- forstå det som blir sagt, og uttrykke seg presist
- huske å ta medisiner
- reise til ukjente steder
- kjøre bil, være oppmerksom i trafikken, huske trafikkreglene og hvor man skal
- holde oversikt over egen økonomi og pengenes verdi
- handle inn forskjellige matvarer, lage middag og spise regelmessig
- velge riktige klær med hensyn til vær og anledning
- passe på regelmessig og tilstrekkelig personlig hygiene
- vise tålmodighet
- vite forskjell på fantasi og virkelighet
- huske på sikkerheten i hjemmet, med hensyn til å låse dører og passe på varmekilder, som åpen ild, panelovner og komfyr
Alvorlig stadium
På dette stadiet fører sykdommen til at de fleste er så svekket at de har behov for tilsyn hele døgnet. For de aller fleste er det best å være i en institusjon, på dagtid eller hele døgnet.
Skadene i hjernen er i dette stadiet så omfattende at de fører til at evnen til å uttrykke seg fornuftig og ta hensiktsmessige avgjørelser vanligvis er borte. Forståelsen av det som sies og evnen til å uttrykke seg, kan være svært redusert.
Dette kan føre til at det blir vanskelig å føre en samtale, eller få til samarbeid om for eksempel dusjing og klesskift. Hallusinasjoner og vrangforestillinger kan også øke, sammen med bebreidelser, frustrasjon og aggresjon mot de nærmeste.
De fleste praktiske evner er svært svekket, og de fleste blir helt avhengig av hjelp til av- og påkledning, toalettbesøk og spising. Noen kan bli rastløse og vandrende. Andre får problemer med å gå uten støtte. Noen snur døgnet, er mye oppe om natten og sover store deler av formiddagen.
Påkjenninger, som annen sykdom, medisiner og miljøforandringer, kan føre til forvirring. Det er best med stabilitet i kontakt med andre. Aktivitet er viktig i alle faser av alzheimer, men i den siste fasen vil trygg og varm kontakt være viktigere enn aktiviteten i seg selv. Omsorg og aktivitet må tilpasses den enkelte.
Endringer i atferd og psykiske symptomer
Alzheimers sykdom vil etterhvert også medføre endret atferd og psykiske symptomer. Dette kan dreie seg om
- vrangforestillinger
- hallusinasjoner
- paranoide forestillinger
- depresjon
- angst
- feiltolkninger
Noe av årsaken til dette kan være forandringene i hjernen som skjer på grunn av sykdomsutviklingen. Det kan være fordi personen ikke forstår hva som skjer ved samhandlingen. Det kan også skyldes utrygghet og frustrasjon over mangel på kontroll eller mestring. Dette kan avhjelpes med god tilrettelegging, persontilpasset og ivaretagende omsorg av personer som har kompetanse på demens.
For noen av symptomene kan medisiner hjelpe. Det kan lette ved hallusinasjoner eller vrangforestillinger. Det kan også være nyttig hvis angst eller uro blir plagsomt. Medisiner som blir brukt er antipsykotiske medisiner, antidepressive medisiner eller beroligende medisiner. Det er viktig at de kun skal brukes for å hjelpe personen selv, etter at alle øvrige tiltak er utprøvd, og ikke av hensyn til omgivelsene. Bruken av denne type medisiner skal alltid revurderes med regelmessige mellomrom av lege.
Målsetting i samværet bør være at personen med demens opplever mest mulig trygghet, kontroll og mestring. Personen er i stor grad avhengig av omgivelsene og personene rundt seg for å fungere best mulig.
Medisinsk behandling av alzheimer
Det finnes dessverre ennå ingen kur for Alzheimers sykdom, men noen kan ha nytte av medisiner som er utviklet for å bremse eller utsette noen av symptomene. For å prøve disse medisinene, må man ha vært gjennom en del undersøkelser, fått en diagnose og følges opp av fastlegen.
Alzheimers sykdom er en alvorlig sykdom som trenger systematisk oppfølging av fastlege og øvrig helsetjeneste, på lik linje med andre alvorlige kroniske og dødelige sykdommer.
Mer informasjon om medisinsk behandling.