Ulike typer demens

Alzheimers sykdom

Alzheimers sykdom er den vanligste formen for demens. Sykdommen fører til skader og tap av hjerneceller, og utvikler seg som regel over mange år.

De første symptomene på Alzheimer er vanligvis problemer med hukommelse, språk og evne til å orientere seg. Dagliglivets gjøremål blir vanskeligere, men med god støtte fra omgivelsene og helse- og omsorgstjenestene er det mulig å ha et godt liv.

Både yngre og eldre kan få Alzheimers sykdom, men det er mest vanlig hos eldre. Om lag 60 prosent av alle med demens har Alzheimers sykdom.    

Årsaker og risiko

Forandringer i blodårer og blodsirkulasjon til hjernen kan gi økt risiko for Alzheimers sykdom. Årsakene er de samme som gir økt risiko for hjerte- og karsykdommer: høyt blodtrykk, røyking, diabetes, høyt kolesterolnivå i blodet og overvekt. Men det er også mulig å få Alzheiemer til tross for sunne levevaner.

Alzheimers sykdom er en følge av skadelige endringer i hjernen. Det kan være biokjemiske forandringer, proteinavleiringer, eller celleforandringer som fører til nervecelledød. Forskning har gitt oss en del svar på hvorfor dette skjer. Blant annet vet vi at det er flere faktorer som virker sammen, og som fører til at sykdommen utvikler seg.

Få råd fra fagfolk om demens

Demenslinjen har spesialsykepleiere som kan svare deg. Demenslinjen er åpen mandag til fredag mellom kl. 9 og 15.

23 12 00 40 E-post

Genetiske faktorer kan spille en rolle, og det er flere gener som gir økt risiko for å utvikle Alzheimers sykdom. Arvelig disposisjon for Alzheimers sykdom er komplisert. Det er bare noen få, sjeldne varianter av Alzheimers sykdom der ett spesielt gen som medfører stor sannsynlighet for å få sykdommen.

Det kommer stadig nye forskningsresultater på såkalte sårbarhetsgener for Alzheimers sykdom basert på store befolkningsstudier. Foreløpig vet vi ikke hvilken betydning det kan ha for den enkelte, med hensyn til å utvikle Alzheimers sykdom senere i livet. 

Tidlige symptomer

Alzheimer medfører endringer i hjernen som starter lenge før symptomene blir merkbare. Sykdommen utvikler seg langsomt. Derfor er de første symptomene gjerne vage og uklare. Personen selv, eller de rundt, kan reagere på små endringer i humør, væremåte eller hukommelse. Ofte tolkes symptomene som stress, depresjon, eller de knyttes til belastninger på jobb eller i privatliv. For de fleste er likevel redusert hukommelse et av de første symptomene.

Har du opplevd hukommelsesproblemer, språkproblemer og kanskje også fått tilbakemeldinger på at væremåten din har endret seg? Da kan det være lurt å snakke med fastlegen om det du opplever.

Utviklingen av Alzheimer

Alzheimers sykdom utvikler seg langsomt, og det kan ta tid før symptomene skaper problemer i hverdagslivet. Etter hvert vil de ulike symptomene på hukommelsessvikt, språkproblemer, orienteringsevne og det å lære seg nye ting, gjøre at det blir vanskelig å klare seg i hverdagen. Da blir det behov for større forståelse og etterhvert hjelp fra menneske rundt og fra helsetjenestene. Hos de aller fleste vil endringene i mental funksjon komme før endringene merkes fysisk eller motorisk.

Sykdomsforløpet ved Alzheimers sykdom og andre demenssykdommer varierer fra person til person, fra noen få år og opp til 20 år. Det er vanlig å dele demensforløpet inn i tre stadier.

Tidlig stadium av Alzheimer

I det tidlige stadiet av demenssykdommen lever de fleste et ganske normalt liv. Det er viktig å bestemme over sitt eget liv så lenge det er mulig. Det er også en fordel om man kan tenke framover og kanskje ta viktige beslutninger om fremtiden, for eksempel rundt personlige forhold og økonomi.

Det kan være nyttig å sette opp en fremtidsfullmakt

Et tidlig tegn på Alzheimers sykdom er tendensen til å glemme det som nettopp er sagt, og at man gjentar seg selv. Avtaler kan glemmes og omgivelsene kan oppfatte personen som distré eller stresset. Det er ikke uvanlig å bruke mye tid og energi på å lete etter gjenstander som er blitt borte.

Mange får problemer med å finne ordene i en samtale, noe som kan føre til at de snakker mindre med andre. Dette kan medvirke til å gjøre det vanskeligere å oppdage at noe er galt. 

Initiativløshet og interesseløshet kan være noen av de første tegnene på sykdommen, og fører ofte til isolasjon. Noen blir innesluttede og mer spake enn før, mens andre får kortere lunte. Det kan være vanskelig å forholde seg til flere hendelser eller flere temaer på samme tid, noe som lett kan skape stress og forvirring.
 
Noen er klar over hukommelsesproblemene og gir uttrykk for at de er redd for å miste kontrollen, mens andre ikke registrerer eller gir uttrykk for det som skjer med dem. Mange blir deprimerte og bør oppsøke lege som kan vurdere om det er behov for behandling for dette.

Typiske symptomer i denne tidlige fasen er vanskelig å spesifisere. Vi er alle ulike. men det er endringene i forhold til hvordan man har fungert tidligere som er av betydning. Både egne og familiens opplevelser av slike endringer bør vurderes når man snakker med fastlegen om det kan være tegn på demens.

Moderat Alzheimer

Etter hvert som sykdommen utvikler seg, kan en som har Alzheimer ikke klare seg uten hjelp. Hukommelsesproblemene øker i omfang, og endringer i væremåte kan være vanskelig å forholde seg til. Det kan ta tid før symptomene utvikler seg, kanskje fra tre til fem år, noen ganger kortere, noen ganger lenger.
 
I mellomstadiet av demens er det spesielt vanskelig å:

  • huske nylige hendelser
  • holde seg orientert i nyhetsbildet
  • holde rede på tid og sted
  • tidfeste hendelser i eget liv
  • forstå det som blir sagt, og uttrykke seg presist
  • huske å ta medisiner
  • reise til ukjente steder
  • kjøre bil, være oppmerksom i trafikken, huske trafikkreglene og hvor man skal
  • holde oversikt over egen økonomi og pengenes verdi
  • handle inn forskjellige matvarer, lage middag og spise regelmessig
  • velge riktige klær med hensyn til vær og anledning
  • utføre personlig hygiene regelmessig og tilstrekkelig
  • vise tålmodighet
  • vite forskjell på fantasi, hallusinasjoner og virkelighet
  • huske på sikkerheten i hjemmet, med hensyn til å låse dører og passe på varmekilder som åpen ild, panelovner og komfyr

Alvorlig grad av Alzheimer

På dette stadiet av sykdommen er de fleste så svekket at de har behov for tilsyn hele døgnet. Det betyr at det er best å være i en institusjon, på dagtid eller hele døgnet.

Skadene på hjernen fører i dette stadiet til at evnen til å tenke fornuftig og ta hensiktsmessige avgjørelser vanligvis er borte. Forståelsen av det som sies og evnen til å uttrykke seg kan være svært redusert.

Dette kan føre til at det kan være vanskelig å føre en samtale, eller få til et samarbeid om for eksempel dusjing og klesskift. Hallusinasjoner og vrangforestillinger kan også øke, sammen med bebreidelser, frustrasjon og aggresjon mot de nærmeste.
 
De fleste praktiske evner er svært svekket, og de fleste blir helt avhengig av hjelp til av- og påkledning, toalettbesøk og spising. Noen kan bli rastløse og vandrende. Andre får problemer med å gå uten støtte. Noen snur døgnet, er mye oppe om natten og sover store deler av formiddagen.

Påkjenninger som annen sykdom, medisiner og miljøforandringer kan føre til forvirring. Det er best med stabilitet og kontakt med andre. Aktivitet er viktig i alle faser av Alzheimers sykdom, men i den siste fasen vil trygg og varm kontakt være viktigere enn aktiviteten i seg selv. Omsorg og aktivitet må tilpasses den enkelte. 

Medisinsk behandling

Det finnes ennå ingen kur for Alzheimers sykdom, men noen kan ha nytte av medisiner som er utviklet for å bremse eller utsette symptomene. For å prøve disse medisinene må man ha vært gjennom en del undersøkelser og fått en diagnose.

Endringer i atferd og psykiatriske symptomer

Alzheimers sykdom vil etterhvert medføre endret atferd og psykiatriske symptomer. Dette kan dreie seg om:

  • vrangforestillinger
  • hallusinasjoner
  • paranoide forestillinger
  • depresjon
  • angst
  • feiltolkninger

Noe av årsaken til dette kan være forandringene i hjernen på grunn av sykdomsutviklingen. Det kan også være fordi personen ikke forstår hva som skjer ved samhandlingen eller opplever stor frustrasjon fordi han opplever mangel på kontroll eller mestring. Dette kan avhjelpes med god tilrettelegging, tilpasset og ivaretagende omsorg.

For noen av symptomene kan medisiner hjelpe. Det kan lette ved hallusinasjoner eller vrangforestillinger. Det kan også være nyttig hvis angst eller uro blir plagsomt. Medisiner som blir brukt er antipsykotiske medisiner, antidepressive medisiner eller beroligende medisiner. Det er viktig at de kun skal brukes for å hjelpe personen selv, og ikke av hensyn til omgivelsene. 

Målsetting i samværet bør være at personen med demens opplever mest mulig kontroll og mestring. Personen er mer avhengig av omgivelsene og personene rundt seg for å fungere best mulig.