– Utviklingen gir håp for alzheimerbehandlingen

Nasjonalforeningens demensforskningssenter i Trondheim er etablert ved Kavli-instituttet for nevrovitenskap ved NTNU, i samarbeid med universitetet NTNU og St. Olavs universitetssykehus. Forskningssenteret gjør det mulig å bygge bro fra nobelprisvinnerne Edvard Moser og May-Britt Mosers grunnleggende hjerneforskning til banebrytende forskning på Alzheimers sykdom i Norge. Senteret skal forstå mekanismene som gir opphav til Alzheimers sykdom og utvikle effektive diagnoser, behandlingsformer og medisiner mot sykdommen. 

Forskerne ved senteret legger stor vekt på samarbeid, kunnskapsdeling og integrering av sine egne oppdagelser i de andres arbeid, slik at veien fremover går så raskt som mulig. 

Ansvaret som senterleder deler Grøntvedt med nevroviter og forsker Asgeir Kobro-Flatmoen. Den rollefordelingen mener hun er en styrke i seg selv:

– Vi utfyller hverandre veldig godt, og våre ulike fagbakgrunner blir et symbol i seg selv på den brobyggingen som er svært viktig del av NDS: pasientbehandling og fremgang i forskningen skal spille på lag hele tiden og styrke hverandre, forteller hun.

– Mitt hovedansvar er den kliniske delen, med pasientforløp, oppfølgning, prøvetagning og personalansvar for alle som primært tilhører den medisinske delen av senteret, forklarer Grøntvedt.

Tett sammenheng mellom pasientkontakt og forskning gir resultater

Senteret har seks ulike delprosjekter i sving, som alle bidrar med sin del av fremgangen i demensforskningen.

– I tillegg til de andre rollene mine, har jeg ansvaret for den arbeidspakken som omhandler pasientrekruttering inn til forskningen. Alle som kommer hit til nevrologisk poliklinikk for utredning av mistenkt kognitiv svikt, får tilbud om å delta. For pasienten er opplevelsen helt lik i møte med legen – forskjellen er at vi bruker prøvene vi tar, som uansett skal gjøres ved utredningen, til data vi kan bruke til å komme lenger i forskningen. Forutsetningen er at pasienten ønsker det selv, selvfølgelig, og det gjør de aller, aller fleste, forteller hun.  

– Det krever ikke noe ekstra av pasienten eller avdelingen; det er sømløst og effektivt, forteller Grøntvedt om gevinstene ved demensforskningssenteret.  

– Måten senteret er skapt, gjør at vi kan møtes fysisk hver dag, vi utveksler ideer og erfaringer lettere og spiller hverandre gode på en helt egen måte. Vi bygger tillit og forstår hverandre godt, noe som er helt nødvendig for å skape god forskning, understreker hun.  

Til tross for at demens og nevrologisk sykdom er svært utfordrende lidelser, kunne ikke Grøntvedt tenkt seg å bruke legegjerningen sin på noe annet:

– Om jeg var opptatt av å kurere, kunne jeg ha operert brukne ben i stedet. I nevrologien er det dessverre mange tilstander vi ikke kan kurere enda.  Da blir vår rolle å få satt rett diagnose, gi god informasjon, veilede og skape kompetanse og mestring hos pasienten så godt vi kan. Og vi skal være med hele veien, slik at de har noen å lene seg på underveis. Det føles utrolig meningsfylt, både som lege og medmenneske, sier hun.  

Samtidig ser Gøril Grøntvedt en utvikling som gjør det mulig å tro på bedre behandling av Alzheimers sykdom og andre demensdiagnoser i nær fremtid, forteller hun.

– Jeg ser demensforskningen der kreftforskningen var for 20 år siden. Anerkjennelsen av at demens er reelle hjernesykdommer og ikke en del av normal aldring, kom sent.  Det gjør forskningen på feltet ung, sammenlignet med andre store sykdomsgrupper. Samtidig har det skjedd oppsiktsvekkende mye utvikling på få år nå. Hadde du eksempelvis fortalt meg for ti år siden at vi kunne ta en blodprøve for å se etter tegn til alzheimer i hjernen, hadde jeg ikke trodd deg.

Rask fremgang gir fremtidshåp

Hun understreker at det er vanskelig å forutsi en tidslinje for hvor og når vi får et stort gjennombrudd, men mener tempoet i utviklingen gir god grunn til håp for nær fremtid:

– Det skjer så mye nå på behandlingssiden og innen sykdomsforståelsen vår. Samtidig er det fortsatt mye vi ikke vet enda. Det gjør Nasjonalforeningens demensforskningssenter så viktig: her har vi fokus på mange, ulike mekanismer i hjernen samtidig og angriper problemet bredt. Noen kur tør jeg ikke love, men at det kommer store endringer på dette feltet de neste årene er jeg helt sikker på, forteller hun.  

Nå takker hun Nasjonalforeningens givere for muligheten til å lede demensforskningssenteret til fremover mot nye svar og løsninger:

– Tusen takk til alle givere, for vi hadde ikke klart dette uten dem. Mange medisinske forskere bruker mye tid på å sikre ressurser til å faktisk kunne gjøre jobben, men støtten fra giverne gjør det mulig for oss her å vie oss helt til det vi er best på; å skape fremgang og resultater.  Det er en unik situasjon og vi føler oss veldig heldige som har den sterke støtten fra giverne med oss i kampen, understreker Grøntvedt.