Tydelig gap mellom å oppdage og handle for å hindre utenforskap blant barn
Alle barn og unge skal ha gode oppvekstsvilkår, mulighet til god helse, livskvalitet og kunne vokse seg inn i et liv de kan forme etter egne ønsker og ambisjoner. Likevel vet vi at forskjeller i levekår og tilgang til støtte kan få store konsekvenser, både her og nå og senere i livet.
En undersøkelse blant 624 helsesykepleiere, gjennomført av YouGov på vegne av Nasjonalforeningen for folkehelsen og Helsesykepleierne NSF, viser at helsesykepleierne ser det å oppdage barn som står i fare for å falle utenfor, som en viktig del av sitt samfunnsoppdrag.
Samtidig avdekker undersøkelsen et gap mellom å identifisere barn som trenger hjelp, og å kunne sette inn tiltak som forebygger utenforskap. Helsesykepleiere møter barn og unge der de lever hverdagen sin. De kan derfor spille en viktig rolle i å fange opp barn som strever før problemene blir alvorlige.
Undersøkelsen viser at:
- 94 prosent er enige i at det å identifisere barn i utenforskap er en viktig del av arbeidet deres. Men undersøkelsen viser samtidig et tydelig gap mellom å oppdage og å kunne handle.
- 94 prosent er enige i at det å identifisere barn i utenforskap er en viktig del av jobben.
- 60 prosent er enige i at de har tid til å identifisere barn i risiko for utenforskap.
- 69 prosent oppdager tegn på utenforskap før andre instanser.
- 85 prosent peker på mangel på ressurser som et hinder for å bidra til tidlig innsats.
- 81 prosent mener arbeidet preges mer av brannslukking enn av helsefremming.
- 82 prosent mener det finnes for få lavterskeltilbud og hjelpetiltak.
- 78 prosent mener eksisterende tilbud har for lange ventetider.
Dette tegner et bilde av en tjeneste som ofte ser at noe er galt – og gjerne også gjør det før andre instanser, men som ikke alltid har handlingsrommet eller tilbudene som trengs for å gripe inn tidlig.
Enighet om behovet for bedre samhandling
Tallene fra rapporten ble presentert i et møte Nasjonalforeningen for folkehelsen og Helsesykepleierne NSF. På møtet deltok også Inger Lise Skog Hansen, seniorforsker ved Fafo. Hun har forsket på hvordan vi kan lykkes med helhetlig og tidlig innsats overfor utsatte barn og unge, og viste tydelig hvordan tidlig innsats er en sosial investering i framtidige livssjanser.
Rektor ved Kjelsås skole, Henriette Randsborg, fortalte hvordan skolen arbeidet helt konkret med tidlig forebygging og hvor viktig samarbeidet mellom skolens ansatte og bydelens helsesykepleiere er for å lykkes.
Møtet avsluttet med en samtale med to av landets viktigste ledere på feltet: Helsedirektør Cathrine Lofthus og utdanningsdirektør Morten Rosenkvist. De pekte på behovet for at det tas ansvar i de komplekse samarbeidsforholdene mellom en rekke ulike etater, og ikke minst behovet for at statlige aktører samordner sine veiledere og lages felles råd, for å lette innsatsen i kommunene.
– Funnene i spørreundersøkelsen viser et tydelig gap mellom å oppdage barn som står i fare for å falle utenfor, og å ha mulighet til å følge dem opp. Det er alvorlig. Tidlig innsats handler ikke bare om å identifisere utfordringer, men om at det må finnes tid, kompetanse og tilgjengelige tiltak når behovet blir synlig. Derfor er det gledelig med den sterke viljen til å lette dette samarbeidet som Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet gir uttrykk for, sier generalsekretær Bo Gleditsch.