Dette mener vi om statsbudsjettet

Eldreløftet

Regjeringen foreslår å bevilge over fire milliarder til et eldreløft.  Eldreløftet består av to tiltak som er relevante for Nasjonalforeningen: tilskudd til heldøgns omsorgsplasser og tilskudd til aktivitetstilbud for eldre. I tillegg foreslår regjeringen 90,6 millioner i tilskudd til aldersvennlig oppgradering av egen bolig og 16,5 millioner til en høreapparagaranti som del av eldreløftet.

Sykehjemsplasser

Regjeringen øker bevilgningen til tilskuddordningen kommuner kan søke på for å få støtte til bygging av heldøgns omsorgsplasser. Tilskuddet kan brukes til å bygge sykehjemsplasser, omsorgsboliger med heldøgns omsorg og aktivitetssentre.

For 2027 foreslår regjeringen 4 064 mill. kroner i tilsagnsramme for investeringstilskuddet. Dette tilsvarer om lag 1750 nye heldøgns omsorgsplasser, og er en økning sammenlignet med tidligere år, der tilsagnsrammen har tilsvart om lag 1500 plasser. 30 prosent av tilsagnsrammen for 2027 er forbeholdt nye plasser, altså netto tilvekst. Vi er positive til dette, da Nasjonalforeningen lenge har jobbet for at en større andel av tilskuddet skal gå til nye sykehjemsplasser.

Tilskuddet til heldøgns omsorgsplasser ble ikke brukt opp i 2024 og 2025. Regjeringen har foreslått en rekke forenklinger for å stimulere kommunene til å bygge mer. Per august 2026 hadde kommunene søkt om tilskudd til å bygge 1041 heldøgns omsorgsplasser mot 567 plasser på samme tid i 2025.

Aktivitetstilbud for eldre

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til aktivitetstilskudd for eldre med 20 millioner kroner. Av dette er 10 millioner kroner øremerket Pensjonistforbundet.

Vi er glade for at tilskuddsordningen styrkes. Ordningen er viktig for å støtte lokale aktiviteter som fremmer fellesskap, deltakelse og god folkehelse blant eldre. I 2026 mottok Nasjonalforeningen 1,35 millioner kroner gjennom ordningen, hvorav 900 000 kroner ble fordelt til lokallagenes aktiviteter. Etterspørselen etter midlene var stor, noe som viser behovet for denne typen støtteordninger.

Demensplan

Regjeringen har varslet at det vil komme en ny demensplan i løpet av 2026. Demensplan 2025 gjelder inntil ny plan er på plass. Bevilgningen til demensplan foreslås videreført på samme nivå som i fjor, med 46,6 millioner kroner.

Det foreslås videreført 1 mill. kroner til Nasjonalforeningens arbeid med demensvennlig samfunn, og 1 million kroner til lokalt informasjons- og veiledningsarbeid. Disse bevilgningene har stått uendret i flere år. Vi har tidligere påpekt at disse bevilgningene har blitt nominelt videreført i en årrekke, slik at det i realiteten er et kutt år for år. Dette vil vi løfte inn i det videre budsjettarbeidet.

Kutt i postombæring

Regjeringen foreslår å kutte i leveringen av post fra annenhver dag til bare en dag i uken. Vi mener dette vil særlig ramme grupper som er lite digitale, som de eldste og personer med demens.

For å bøte på konsekvensene, mener vi regjeringen må se på en dørterskeltjeneste. Det kan være en kanal for å nå ikke-digitale, ha forsterket beredskapsevne og bidra til samhandling innad i kommuner og mellom kommuner. For mange eldre, og spesielt mennesker med demens, vil en slik tjeneste ikke bare bidra til at de mottar post, men handler også om trygghet, hverdagsmestring og til en viss grad også sosial kontakt. Postbudet kan ofte ha en viktig rolle som uformell observatør og kontakt med omverdenen. 

I et større samfunnsøkonomisk bilde er dørterskeltjenesten en relativt rimelig tjeneste, men kan ha stor verdi for de som trenger den. Sammen med andre tiltak som skal sikre at sårbare grupper får likeverdige tjenester, som tilrettelagt transport (TT-kort), hjemmehjelp eller trygghetsalarmer, kan en dørterskeltjeneste bidra til at det blir tryggere for eldre som bor hjemme. 

Driftstilskudd

Vi har i flere år jobbet for å få driftstilskudd for vårt arbeid som interesseorganisasjon for mennesker med demens og deres pårørende. Innsatsen var først rettet mot å jobbe for et unntak fra kriteriene i Forskrift om tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner. Tross positive signaler viste det seg å være vanskelig å få gjennomslag for dette. I vårt innspill til statsbudsjett for 2026 ba vi derfor i stedet om en øremerket pott på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett.

I 2026 stilte Lars Haltbrekken spørsmål til kulturministeren om en mulighet for et unntak fra reglene i forskriften slik at vi kunne søke om tilskudd. I sitt svar avviste kulturministeren muligheten for et slikt unntak.

Vi vil forfølge spørsmålet om driftstilskudd i vår dialog med Helse- og omsorgsdepartementet.

Folkehelse

Avgifter

Avgiftene på alkohol, tobakk og sukker er prisjustert i budsjettforslaget for 2027. I våre innspill til statsbudsjettet ba vi Finansdepartementet igangsette en utredning av sunn skatteveksling, innføre avgifter på sukkerholdig alkoholfri drikke, samt øke avgiftene på tobakk og alkohol utover forventet prisstigning.

Fysisk aktivitet i skolen

Regjeringen har økt tilskuddsordningen for mer praktisk læring fra 191 til 208 millioner kroner i 2027. Fra denne potten kan skoler søke om midler til blant annet oppgradering av skolegården og utstyr til bruk for fysisk aktiv læring. Nasjonalforeningen for folkehelsen er glade for økning i tilskuddsordningen, men mener det må nasjonale krav til for å sikre alle elever daglig fysisk aktivitet i skolen.

Skolemåltid

Nasjonalforeningen for folkehelsen har jobbet for et daglig gratis, sunt skolemåltid for alle elever. Det er ikke satt av midler til skolemat i statsbudsjett for 2027.

Barnetrygd

Barnetrygden økes ikke, noe som i realiteten betyr en reduksjon når summen ikke prisjusteres. Nasjonalforeningen for folkehelsen mener at barnetrygden bør prisjusteres.

Frivillighetspolitikk

Tilskudd

Nasjonalforeningen for folkehelsens hjelpelinjer, Hjertelinjen og Demenslinjen, og Aktivitetsvenn søker tilskudd gjennom ordningen for Informasjons- og kontaktskapende arbeid. Regjeringen viderefører ordningen med en samlet bevilgning på 25,5 millioner kroner. Dette er den samme summen som var bevilget over statsbudsjettet i 2026. Nasjonalforeningen for folkehelsen ser det som positivt at ordningen opprettholdes, men påpeker at bevilgningen ikke er prisjustert, noe som svekker midlenes effekt.

Momskompensasjon

Regjeringen fullfinansierer momskompensasjonen i budsjettforslaget og foreslår å sette av 3,25 milliarder kroner til dette. Regjeringen varsler i statsbudsjettet at de vil utrede en lovfestet ordning for momskompensasjon. Dette er et positivt signal og kan bringe frivilligheten nærmere målet om en ordning som ikke er avhengig av årlige budsjettvedtak. Samtidig betyr det at det vil ta lengre tid før en slik ordning eventuelt blir innført.