Temakvelder, åpne møter, pårørendeskoler med mer

Å arrangere møter, slik at folk kan treffes og bli inkludert i lokallagets arbeid, er helsefremmende i seg selv. Informasjonsarbeid og helsepolitisk arbeid er viktige elementer for at vi skal nå målene organisasjonen har.

Møteplasser for kunnskapsdeling, informasjonsutveksling og diskusjoner er godt folkehelsearbeid og en viktig del av vårt samfunnsoppdrag. I tillegg bidrar slike møter til å synligjøre lokallaget og gir flere mennesker mulighet til å bli kjent med oss.

Gjennom åpne møter og temakvelder kan lokallaget dele kunnskap om våre saker, skape debatt og bidra til å påvirke samfunnet til å ta gode valg for bedre folkehelse. Det handler også om å skape gode arenaer for meningsutvekslinger og kunnskapsdeling. Når vi tar kunnskap i bruk og deler den, fremmer vi trygghet og gir bedre grunnlag for god folkehelse og bedre demensomsorg.

Slik kan lokallaget arrangere åpne møter

Det er mange måter lokallaget kan skape gode arenaer for kunnskaps- og informasjonsdeling. Ta gjerne utgangspunkt i lokale saker og hva som opptar lokallaget og medlemmene.

Lag så en plan:

1.Hvem, hvordan og hvor ofte?

• Hvilke temaer opptar lokallaget, medlemmene eller lokalsamfunnet?
• Når er det lurt å ha de ulike møtene? F.eks. tema folkehelse i mai i forbindelse med Hjerteuka, og temaer relatert til demens under Demensaksjonen i september.

2. Møt oss! – en del av lokallagets aktiviteter

Lag et styrevedtak om aktiviteten og ambisjonsnivået.

• Hvilke møter skal arrangeres?
• Når skal disse møtene arrangeres?
• Hvem kan være med og ta ansvar for møtene?
• Hva trengs for å arrangere møtet?
• Skal det søkes om støtte til møtene?
• Skal eksterne foredragsholdere inviteres er det lurt å være tidlig ute.
• Skal dere løfte en sak til debatt: Inviter politikerne for å utfordres på det som kan bli bedre i kommunen.

3. Møt oss! – noen eksempler

• Politisk møte om en aktuell sak som lokallaget er opptatt av, hvor lokalpolitikerne inviteres til debatt.
• Forebyggende folkehelsearbeid med folkehelsekoordinatoren i kommunen.
• Kommunale tilbud til personer med demens og deres pårørende – med demenskoordinator eller hukommelsesteamet i kommunen.
• Temamøter om f.eks. fremtidsfullmakt.
• Hjerteforedrag – invitere en forsker.
• Foredrag om demens – invitere en forskereller demenskoordinatoren i kommunen.

4. Møt oss! – Få med deltakere

Informer lokalsamfunnet om aktiviteten:

• Sett opp plakat på steder hvor folk ferdes, for eksempel lokalbutikken, holdeplasser o.l..
• Lag arrangement på lokallagets facebookside. Legg ut påminnelse i forkant, og ha med kontaktinformasjon.
• Inviter lokallagets medlemmer på e-post, sms eller som brev/kort i postkassa.
• Bruk “Jungeltelegrafen” for alt det er verdt!
• Kontakt lokalavisa og fortell om arrangementet. Kanskje de kan lage forhåndsomtale.
• Annonse i lokalavisa eller gratis omtale under «Hva skjer» er en mulighet mange steder.

5. Møt oss! – Arena for rekruttering av medlemmer

Et åpent møte er en fin arena for å fortelle om Nasjonalforeningen for folkehelsen og om lokallagets aktiviteter.

• Start møtet med å ønske velkommen og fortell om lokallaget og hvorfor dere arrangerer dette møtet.
• Fortell om lokallagets andre aktiviteter og inviter deltakerne med.
• Informer om muligheten for å bli medlem.
• Pass på å ha med lokallagsbrosjyre og vervebrosjyrer.
• Ha gjerne en liste hvor nye medlemmer kan skrive seg opp.
• Husk å registrere de nye medlemmene raskt etter møtet.

Demensforeningen kan ta opp ulike emner som de vet sine medlemmer er opptatt av. Lar dere møtene være åpne for alle, kan flere få nyttig og god informasjon, og foreningen nye medlemmer.

Temaforslag:

Medisinsk utredning og behandling

Forslag til innhold:

• Diagnostisering av demenssykdommer
• Skal man fortelle pasienten om diagnosen?
• Hva med arvelighet?
• Medisinbruk
• Nyere forskning

Forslag til forelesere: primærleger / fastleger / kommunelegen, sykehjemslege, tilsynslegen ved sykehjemmet eller spesialister ved utredningsenheter. Kanskje din kommune har demensteam?

Hjelpetiltak og lovverk

Forslag til innhold:

• Møte med hjelpeapparatet- hvor henvende seg og når?
• Ulike tilbud på ulike trinn av demensutviklingen
• Tekniske hjelpemidler
• Tannhelse
• Samarbeid mellom helsepersonell og pårørende
• Demens og bilkjøring
• Hjelpevergeordning
• Kvalitet i tjenestetilbudet (kvalitetsforskrifter og rettigheter for brukere og pårørende)
• Rettighetsbegrensninger og bruk av tvang

Forslag til forelesere: hjemmesykepleier, ergoterapeut, fysioterapeut, psykolog, lege, tannlege, ansatte ved dagsenter, jurist og andre aktuelle fagfolk.

Kommunikasjon og samhandling med demenssyke

Forslag til innhold:

• Kommunikasjon
• Hvordan takle vanskelig atferd
• Erindringsarbeid
• Sansestimulering (musikk, sansehager, seniordans)
• Demens og seksualitet/samliv
• Miljøskifte, forberedelser og gjennomføring

Forslag til forelesere: hjemmesykepleier, ergoterapeut, fysioterapeut, psykolog, lege, tannlege, ansatte ved dagsenter, jurist og andre aktuelle fagfolk.

Pårørendes situasjon

Forslag til innhold:

• Familiebelastning
• Samtalegrupper
• Pårørende forteller sin historie
• De vanskelige avgjørelsene
• Taps- og sorgreaksjoner

Forslag til forelesere: I tillegg til ovenstående foredragsholdere: prest, en erfaren pårørende og andre.

Politiske møter/paneldebatter

Det kan være aktuelt å arrangere større politiske møter for å oppnå en høyere kvalitet på demensomsorgen og nå ut til flere enn bare pårørende.

Aktuelle tema er:

• Familieøkonomien
• Lovverket, hvilke rettigheter har man som demenspasient og pårørende?
• Dagens og framtidens demensomsorg i vår kommune
• Ombudsordningene
• Saksgang i klagesaker

Forslag til forelesere: fagfolk, jurister med helserett som spesialområde, helse- og sosialombudet, pasientombudet, eldreombudet der slike finnes, samt lokale politikere.

Økonomi

Demensforeninger kan søke om støtte til temamøter via TV-aksjonsmidler. Du finner mer informasjon og søknadsskjema på denne siden.

Demens berører ikke bare den som er syk, men også familie og venner. Pårørende gir verdifull omsorg og oppgavene kan oppleves som svært belastende. Informasjon og veiledning kan forebygge stress og belastninger og skape trygghet både for den som er syk og deres pårørende.

Kunnskap, støtte og fellesskap

Pårørendeskoler og samtalegrupper skal bidra til at deltakerne får informasjon og kunnskap om demens og hvordan de kan møte praktiske og følelsesmessige utfordringer. Samtidig får deltakerne mulighet til å møte andre i samme situasjon, utveksle erfaringer og støtte hverandre.

Pårørendeskole består av faglige forelesninger og temabaserte gruppesamtaler. Kurset har minimum 12 timers varighet og arrangeres over flere samlinger eller som helgekurs.

Stortinget har bevilget ekstra midler slik at pårørendeskoler og samtalegrupper skal være tilgjengelig i hele landet innen 2015. I tilskuddsordningen «Pårørendeskoler og samtalegrupper i demensomsorgen» som ble opprettet høsten 2011, oppfordres kommunen til å samarbeide med frivillige organisasjoner, og særlig demensforeninger.

Hva kan lokallagene gjøre?

Ta kontakt med kommunen ved pleie- og omsorgssjef, gjennom brev, telefon eller e-post. Vis til den nye tilskuddsordningen og etterspør både pårørendeskoler og samtalegrupper i deres kommune. Hvis det allerede finnes et slikt tilbud i kommunen kan dere gjøre kommunen oppmerksom på at tilskuddsordningen kanskje kan være med på å frigjøre midler til andre gode demenstiltak.

Tilby dere å være kommunens samarbeidspartner ved opprettelsen av pårørendeskoler og/eller samtalegrupper. Be om et møte for å diskutere hvordan dere eventuelt kan bidra. Foreslå å tegne en samarbeidsavtale som regulerer kostnadsfordelinger, arbeidsoppgaver og ansvarsområder.

Pårørendeskoler og samtalegrupper er gode arenaer for å rekruttere nye medlemmer eller få deltakere til lokallagets egne arrangement.

Større dekning

Frem til høsten 2013 var 312 kommuner representert med søknad, enten som hovedsøker eller som samarbeidspart i interkommunalt samarbeid. Dette utgjør 72 prosent av alle landets kommuner. Omlag 56 prosent av søkerinstansene oppga at tilbudet var i samarbeid med frivillige organisasjoner, med Nasjonalforeningen for folkehelsens demensforeninger og/eller helselag (170) som den hyppigste nevnte samarbeidspart.

Møteplass for mestring

Det arrangeres også kurssamlinger for yngre personer med demens sammen med en pårørende over hele landet. Målet med samlingene er å bidra til at deltakerne får kunnskap og støtte til å håndtere en ny livssituasjon. Det arrangeres også kurs for pårørende med samisk språk og/eller kulturbakgrunn.

Du finner mer informasjon om det å søke tilskudd til pårørendeskole  på denne siden.

En samtalegruppe er et møtested for pårørende hvor du møter andre i samme situasjon. Det gir forståelse, aksept og støtte, og kan bidra til økt selvtillit og hjelpe pårørende med å mestre situasjonen. En samtalegruppe er først og fremst til for at pårørende skal snakke sammen.

Hvilke tema kan gruppen ta opp?

Gruppen selv kan komme med innspill, men her er noen forslag:

• Hvordan skape åpenhet om diagnosen – gi råd.
• Følelsesmessige belastninger – hvordan pårørende blir påvirket.
• Kommunikasjon – hvordan øke kvaliteten på samværet med demenssyke.
• Demenssykdom – gi økt kunnskap.
• Offentlige hjelpeordninger og økonomiske spørsmål – gi råd.

Hvem kan lede gruppen?

Du trenger ikke være ekspert på demens for å være gruppeleder. Du må ha grunnleggende kunnskap om sykdommen, men det viktigste er at du bidrar til godt samspill i gruppen, og sørger for at alle blir sett og hørt.

På denne linken finner du en undervisningsfilm som viser opptak fra samtalegrupper, og gir verdifulle tips om det å lede en slik gruppe.

Hvordan kan gruppen organiseres?

Alle pårørende er forskjellige, og erfaring viser at homogene grupper blir mest sammensveiset. Det kan være nyttig å lage egne grupper for yngre pårørende, rene mannsgrupper eller egne grupper for pårørende til personer med demens som bor hjemme, og for de som bor på institusjon. Er ikke dette mulig, bør dere uansett huske at alle i gruppen skal føle seg inkludert.

Hvor mange kan være med?

En gruppe med seks til åtte deltagere gjør at alle kan bli sett og hørt. Det bør ikke være færre enn tre til fire deltagere – da blir gruppen sårbar for fravær.

Åpen eller lukket gruppe?

En åpen gruppe drives i en ubegrenset tidsperiode, og når noen slutter kommer det nye inn. En lukket gruppe er tidsbegrenset og har et fast antall deltagere.

Hvordan rekruttere deltakere?

Ta kontakt med leder for pleie- og omsorgstjenesten i kommunen, så kan de tipse både pasienter og pårørende om samtalegruppen. Informer også via lokalaviser, radio eller ulike oppslagstavler, for eksempel i lokalbutikken og på eldresenteret. Det er også naturlig å rekruttere deltakere fra din lokale demensforening – hvis det finnes der du bor.

Hvor ofte bør vi møtes?

Det kan være en god idé med ukentlige treff i starten, for så å trappe ned til hver 14. dag eller en gang i måneden, alt etter behov.

Du finner mer informasjom om det å søke tilskudd til samtalegrupper på denne siden.

Skal du lede en samtalegruppe?

På denne linken kan du se en film som viser opptak fra samtalegrupper, og som gir verdifulle tips om hvordan helsepersonell og frivillige kan lede samtalegrupper i demensomsorgen.