Forplikter rekordstøtte til norsk demensforskning
Nasjonalforeningen for folkehelsen åpner for støtte med opptil 10 millioner kroner til enkeltprosjekter innen demensforskning, og skal dele ut 60 millioner totalt i år. Det er nær 70 prosent mer enn fjorårets forskningsstøtte – som også var det største beløpet Nasjonalforeningen har donert til demensforskningen noen gang. Målet er å skape større resultater og raskere omsette forskningsfunn til pasientverdi.
– Demenssykdom er en av de største folkehelseutfordringene i vår tid. Og mens stadig flere av oss berøres, har vi fortsatt ikke effektive verktøy å slå tilbake med. Det gjør tiden riktig for å skalere opp den økonomiske kraften i støtten Nasjonalforeningen tilbyr demensforskningsmiljøer i landet nå, sier generalsekretær Bo Gleditsch i Nasjonalforeningen.
– Pasienter og pårørende forventer resultater, og giverne våre ønsker selvfølgelig tydelig effekt av midlene de donerer. Større, målrettede investeringer kan skape langt høyere sannsynlighet for reell effekt. Norge har flere sterke demensforskningsmiljøer av internasjonal klasse, og gode muligheter for synergieffekter ved å styrke samarbeidet og bidra til å fylle kunnskapshull, forteller forskningssjef Anne Rita Øksengård.
Vil ha storskala-prosjekter med praktiske resultater
Øksengård og organisasjonen har en klar idé om hvordan forskningsprosjekter med potensial for maksimal bevilgning ser ut:
– Vi ønsker oss prosjekter som kan si mer om årsak og virkning, ikke bare vise mulige sammenhenger. Vi ønsker mindre av rene kartleggingsstudier og små, foreløpige analyser uten klar plan for videre testing. Store prosjekter som kombinerer pasientdata, helseregistre, biologiske prøver og målinger, med en klar plan for hvordan resultatene kan tas i bruk, er varmt velkommen til å søke, understreker forskningssjefen.
Tiden inne for å lukke «translasjonsgapet»
Nasjonalforeningen mener det er flere faktorer som gjør sannsynligheten høyere for at styrket finansiering faktisk flytter feltet fremover nå enn for bare få år siden. Demensforskningen har lenge hatt ganske begrensede resultater. Den seneste tiden har det derimot funnet sted lovende utvikling, blant annet i form av sykdomsmodifiserende legemidler mot Alzheimer sykdom. I tillegg har forståelsen vår av tidlige sykdomsprosesser økt betydelig.
Nå vil Øksengård og Nasjonalforeningen lukke det såkalte «translasjonsgapet»:
– På demensfeltet er det ofte treg implementering av forskningsresultater som kan komme pasienter til gode. Vi ønsker at større bevilgninger gjør veien kortere fra forskning til konkret pasientnytte. Nå er det i stadig større grad mulig å teste funn fra grunnforskning og hypoteser raskt i klinikken og vice versa, og å få resultater over i praksis. Dette er i fokus flere steder i Norge, blant annet ved Nasjonalforeningens demensforskningssenter i Trondheim, forteller hun.
Tidsrommet for søknader om forskningsstøtte åpnet første juni, og løper til første september. Hvilke prosjekter som mottar støtte til slutt meddeles senest tidlig i desember.
I Nasjonalforeningens demensforskningsprogram forsker landets beste miljøer på risikofaktorer, årsakssammenhenger, forebyggende tiltak, diagnostiske metoder og effektiv behandling av demens. Siden 2002 har organisasjonen bidratt med over 342 millioner kroner til demensforskningen.