Ny kunnskap om immunceller kan skape behandling for Lewylegeme-sykdommer med demens
For å forstå disse demensformene bedre og kunne utvikle effektiv behandling, jakter overlege og forsker Kaja Nordengen og hennes forskerlag svar fra genetikk og spesifikke immunceller i hjernen. Kunnskapen kan bringe oss et stort steg nærmere behandling som kan bremse eller stanse sykdommene.

Et grunnleggende trekk ved diagnosen demens med Lewylegemer, er at et bestemt protein hoper seg opp og på sikt medfører en svikt i hjernens funksjon. Om forskerne kan finne metoder som hjelper hjernen å kvitte seg med disse proteinene eller å forhindre at de gir skade, er vi på sporet av reell behandling av demensformen.
På vei mot målet har forskningsprosjektet til Nordengen og hennes kollegaer blant annet tatt hudprøver fra pasienter, som de deretter bruker til å dyrke frem stamceller i laboratoriet. Disse gir igjen muligheten til et bredt spekter av analyser og ny innsikt i sykdomsmekanismene, blant annet til å studereen spesifikk genvariant som er knyttet til økt beskyttelse mot sykdommen.
I tillegg studerer forskerne hvor godt hjernens egne immunceller klarer å fjerne proteinopphopningen, med og uten den beskyttende genvarianten, forteller hun.
– I prosjektet fokuserer vi konkret på microglia, hjernens egne immunceller. Disse er essensielle for å rense hjernen for uønsket avfall, slik som det overflødige proteinet som fremprovoserer blant annet demens med Lewylegemer. Målet er å forstå ulike faktorer ved denne mekanismen – og det vil vi få avklart med arbeidet vi gjør her og nå, understreker hun.
Arbeidet kan være et viktig skritt i riktig retning for bekjempelse av sykdommen, mener hun:
– Ved demens med Lewylegemer har vi medisiner som kan lindre flere av symptomene, men her og nå har vi ikke verktøy som bremser eller stopper sykdommen. Og skal vi kunne skape det, må vi forstå fullt ut hva som går galt i hjernen. Den mekanismen vi studerer i prosjektet, kan være nettopp en slik mekanisme som vi kan utvikle behandling for, forteller Nordengen.
Bygget bredt lag for å bekjempe proteinopatier
De siste årene har Nordengen beveget seg fra å være lege i spesialisering til å bli overlege. Takket være blant annet støtten fra Nasjonalforeningen, har hun i samme tidsrom også bygget opp en stadig større forskergruppe som jobber med grunnmekanismer ved flere store, nevrologiske sykdommer.
– Støtten fra Nasjonalforeningen har vært kritisk viktig i faglige overgangsfaser. Og den har gjort det mulig for meg å etablere meg som selvstendig forsker med min egen forskergruppe, forteller hun.
Talentene Nordengen nå har samlet rundt seg har en bredde fra bachelorstudenter til seniorforskere. Gruppen, med akronymet TNG, har alle viet seg til å jobbe fokusert med det Nordengen beskriver som «proteinopatier».
– Tematikken er smal, men metodene er brede. Vi jobber konkret med sykdommer der proteiner hoper seg opp i hjernen og skaper skade for liv og helse. Det betyr at forskningen vår også har stor relevans også for Parkinsons og Alzheimers sykdom, i tillegg til demens med Lewylegemer, siden dette er et fellestrekk ved alle tre. Både demens med Lewylegemer og Parkinsons sykdom har Lewylegemer i hjernen, men mens demens med Lewylegemer har demenssymptomer fra starten, får parkinsonpasienter det oftest først etter mange år med sykdom, forklarer hun.
Arbeidet i forskergruppen inkluderer alt fra jakt på biomarkører – signaler i kroppen som kan fortelle om sykdom -, og MR-undersøkelser og kliniske undersøkelser av pasienter til genetikk og studier på cellenivå.
Mener utviklingen gir håp for demenssaken
Både i rollen som lege og som medisinsk forsker mener Nordengen det finnes grunn til å tro på en bedre fremtid for berørte pasienter og pårørende.
– Det er god grunn til håp i demensforskningen. Forskningen på demens med Lewylegemer ligger litt bak eksempelvis Alzheimer, men likhetene mellom disse gjør at hele feltet dras fremover når det skjer utvikling på en av frontene, forteller hun.
– Samtidig er det mye jobb som gjenstår, blant annet på å oppdage sykdommen tidlig nok, slik at vi kan åpne en lengre tidslinje for mulig behandling. Men jeg er veldig optimistisk, ikke minst fordi det nå har dukket opp medisiner som faktisk har en effekt på proteinopphopningen ved nærliggende sykdom, forklarer Nordengen videre.
Nå takker hun Nasjonalforeningens givere for muligheten til å utvikle effektiv behandling av demens med Lewylegemer:
– Støtten fra giverne betyr alt. Vi hadde ikke kunnet gjort dette arbeidet uten støtten fra Nasjonalforeningen. Dette hadde vært spørsmål som hadde blitt liggende ubesvart. Vi har evnen, kunnskapen og kompetansen til å komme videre, men vi får ikke gjort det uten midler som dette, slår Kaja Nordengen fast.