Forskning som gjør liv litt bedre

– Dette er forskning uten laboratorium, sier forskningsleder Sverre Bergh, og viser fram en helt vanlig kontorpult med to PC-skjermer. Arbeidsredskapene hans innbefatter også telefon og notatblokk. Det kunne vært hvilket en hvilken som helst kontorarbeidsplass, men tilhører altså en forskningsprisvinner.

Sykehuset Innlandet, Alderspsykiatrisk avdeling, ligger på Sanderud rett utenfor Hamar. Her finner vi AFS, Forskningssenterfor Aldersrelatert Funksjonssvikt og Sykdom, hvor Bergh har jobbet med forskning i 20 år. Målet er å forbedre tilbudet for mennesker med demens og annen aldersrelatert funksjonssvikt. Forskningen hans har direkte relevans for personer med demens og deres pårørende. Han har også utviklet omsorgsmodeller som er tatt i bruk i norske kommuner, og bidratt til kompetanseheving i sykehjem.

Det er dette arbeidet som nå belønnes med Nasjonalforeningens demensforskningspris for året 2026.

– Det betyr mye å få denne prisen, sier Sverre Bergh. Jeg setter stor pris på at Nasjonalforeningen også setter søkelys på denne typen forskning, sier han.

Forskning rettet mot pasienter

Berghs forskning er rettet mot de som allerede er på sykehjem, i omsorgsboliger eller har hjelp fra hjemmetjeneste. Alt for å sikre best mulig livskvalitet.

– All min forskning har vært knyttet til pasienter, forteller Bergh. – De som er rammet av demens kan også få andre sykdommer, så hva kan vi gjøre for å forbedre behandlingen av disse pasientgruppene? Det handler om hvordan sykdommer og helsetjenester fungerer, og om å finne tilpasset behandling. Vi vil at forskningen vår skal være til nytte, og det føler at den er, sier Bergh.

Nedtrapping av antidepressiva hos demenspasienter

Demensforskningprisen tildeles for Berghs helhetlige arbeid gjennom to tiår, ikke for én enkelt studie. Selv om han ikke nødvendigvis gir terningkast på hver enkel studie, mener han at det er noen arbeider som står seg ekstra godt. Som for eksempel studien om seponering av antidepressiva på sykehjem, altså gradvis nedtrapping for å se om medisinen fortsatt trengs, eller for å stoppe bivirkninger. Studien har fått stor betydning når det gjelder behandling av agitasjon og depresjon ved demens, både nasjonalt og internasjonalt.

– Det er vel den som har fått størst oppmerksomhet. Jeg vil også trekke fram arbeidet med å videreutvikle TID-modellen, som kanskje er det som har fått mest positive konsekvenser. mener Bergh.

TID står for «Tverrfaglig intervensjonsmodell», et verktøy for å utrede, tolke og behandle adferdsmessige og psykologiske symptomer ved blant annet demens.

– Dette er pasientnær forskning, sier Bergh, og forteller om undersøkelser på sykehjem, hjemmetjenester og på sykehus. – Vi trekker også inn ansatte i de forskjellige helsetjenestene, kurser dem og får hjelp til å samle inn data. De kan fange opp kunnskap og gi beskrivelser av pasientenes situasjon som kan være til hjelp i arbeidet her og nå.

Grundig og nøyaktig

AFS har gjennom 20 år blitt en spydspiss for denne typen forskning, ikke bare i Innlandet, men på nasjonalt nivå. Prisvinner Bergh er klar på at det er mye han ikke hadde klart seg uten.

– Viktigst er det å ha en forskergruppe; dyktige folk rundt meg. Og vi trenger mennesker som er villige til å være med i undersøkelsene. – Forskningsmidler, gode samarbeidspartnere i kommunene, statistikkeksperter. Kort sagt: All mulig kapital, både menneskelig, akademisk og økonomisk. Alt dette er vi avhengige av.

Et forskningsmiljø som betyr mye

Årets vinner av demensforskningsprisen er klar over at han leder det som etter hvert har blitt et stort forskningsmiljø, med resultater som strukket seg utenfor Innlandets fylkesgrenser.

Det berører Bergh å få en pris for jobben han har utført. Like mye på vegne av kollegene som for seg selv. – Dette senteret, dette miljøet, betyr veldig mye for meg. Det er et hjertebarn. Det står riktig nok mitt navn på prisen, men jeg deler den med mange!