Demenskrisen kan dessverre ikke avlyses riktig ennå
Kommentator i Aftenposten, Christina Pletten, avblåser tilsynelatende den kommende økningen i antallet som får demens. «Risikoen for å få demens ser ut til å ha sunket dramatisk», skriver hun i sin kommentar. Vi blir stadig eldre, men er friske lenger. Dermed kan «demensbølgen» avlyses og vi kan senke skuldrene, er etterlatt inntrykk. Hadde det bare vært så enkelt.
Av Bo Gleditsch, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen
Nasjonalforeningen for folkehelsen skulle inderlig ønske at dette stemte, men selv om vi holder oss friske lenger, vil veksten i antallet eldre føre til at flere får demens. Senest i midten av oktober anslo University of South Wales i Australia at antallet demenstilfeller vil dobles innen 2050. Funnene er i tråd med tidligere anslag og gjelder også for Norge.
Aftenpostens kommentator trekker fram det medisinske tidsskriftet Lancets rapport fra 2017, som blant annet viser til muligheten for å redusere antall demenstilfeller gjennom å jobbe for å eliminere risikofaktorene. Det stemmer at mye kan gjøres for å forebygge eller forsinke antall demenstilfeller på befolkningsnivå. En studie fra Folkehelseinstituttet publisert i år viser at halvparten av demenstilfeller i Norge knyttes til risikofaktorer vi kan påvirke. Det er gode nyheter. Vi må tenke demensforebygging i et livsløpsperspektiv, helt fra tidlig i livet. Demens deler mange risikofaktorer med andre ikke-smittsomme sykdommer, som hjerteproblemer, kreft og diabetes. Innfører vi tiltak vi vet fungerer, kan vi slå flere fluer i én smekk. Det handler om et matmiljø og avgiftssystem som gjør det lettere og billigere å velge sunt fremfor usunt. Det handler om omgivelser og skolemiljøer som legger til rette for og oppfordrer til fysisk aktivitet. Og det handler om at alle skal ha like muligheter til å holde seg friske og leve et godt liv, uavhengig av størrelsen på lønnsslippen.
Økningen i antall demenstilfeller vil være en stor utfordring for helsetjenesten i årene som kommer. For å unngå det, må vi jobbe langs flere spor. Forebygging alene vil ikke løse alt. Derfor trengs det også en betydelig forskningsinnsats for å finne effektive medisiner, eller aller helst en kur, mot demens. Her kan vi se til britene, hvor statsminister Andy Burnham nylig annonserte at 48 millioner pund, over 600 millioner kroner, skal gå til et stort partnerskap for demensforskning
I analyser om fremtiden kan det også være lett å miste av syne det vi står i her og nå. En god nok demensomsorg er ikke en fremtidsutfordring. Over 100 000 personer lever med demens i Norge i dag, og demensomsorgen knirker allerede i sammenføyningene. Det er behov for å ruste opp tjenestene. Vi må ha nok personell med rett kompetanse. Pasienter og pårørende trenger bedre støtte og avlastning. Og, når sykdommen har utviklet seg til et punkt der det ikke lenger er trygt at den syke skal bo hjemme, må en sykehjemsplass være tilgjengelig. Regjeringen har lovet en ny demensplan i løpet av 2026. Vi håper planen har kraftfulle grep for demensområdet i dag og i årene som kommer.