Til hovedinnhold
Støtt oss

Ulike typer demens

Demens med Lewy-legemer

Demens med Lewy-legemer har både kognitive, psykiatriske og motoriske symptomer. Typisk er synshallusinasjoner og vrangforestillinger, stivhet i armer og ben og treghet i bevegelsene.

Endringer i bevissthetsnivå og svingninger i blodtrykk er også vanlig. Sykdommen blir også kalt Lewy-body demens.

Demens med Lewy-legemer og Alzheimers sykdom har mange likhetstrekk. Det er likevel regnet som en egen sykdom, fordi det er skadelige proteiner som rammer andre steder i hjernen enn det som er typisk ved Alzheimers sykdom. 

Årsaker til demens med Lewy-legemer 

Vi vet lite om hvorfor demens med Lewy-legemer oppstår. Det ser ut til å være tilfeldig, men gener kan spille en viss rolle. Det kan dreie seg om mange ulike gener, som alle kan gi sykdomsrisiko. 

Symptomer og diagnose 

Diagnosen stilles på bakgrunn av typiske symptomer som:  

  • Svingende kognitiv funksjon, med endring i oppmerksomhet og årvåkenhet.
  • Periodevise synshallusinasjoner, man ser ting som ikke eksisterer
  • Vrangforestillinger, som f.eks. mistenksomhet og spesielle ideer om hvordan virkeligheten henger sammen. 
  • Stivhet i armer og ben 
  • Treghet i bevegelsene
  • Endret søvnmønster

I tillegg kan spesialundersøkelser av hjernen med bildediagnostikk bidra til at det ved usikkerhet blir mulig å skille mellom for eksempelalzheimer og levy legeme sykdom.

Noe av det typiske ved demens med Lewy-legemer, er at symptomene varierer mye. Dette kan vise seg som akutte endringer i bevissthetsnivå og oppmerksomhet. En kan plutselig bli fjern, desorientert og døsig, slik at evnen til kommunikasjon påvirkes betydelig. Dette kan plutselig gå over, og man kan virke mer våken og kontaktbar igjen.

Andre symptomer

  • Planlegge og gjennomføre handlinger. Tidlig i forløpet er det er det vanlig at evnen til å planlegge og gjennomføre handlinger svekkes, og vil påvirke evnen til å utføre praktiske gjøremål i hverdagen.
  • Søvn. Man sover dårligere på grunn av avbrutt eller urolig søvn, og mareritt.
  • Orienteringsevne. Det skjer en svikt i orienteringsevnen. Man kan ha problemer med å forstå hvor kroppen er i forhold til omgivelsene og vansker med å bedømme synsinntrykk, noe som gjør at man lett snubler og faller. 
  • Nedsatt hukommelse. Hukommelsessvikt er en del av symptombildet, men det kommer vanligvis senere i sykdomsutviklingen enn det gjør for eksempel ved Alzheimers sykdom.

Symptomene kan ligne både på Alzheimers sykdom og Parkinsons sykdom, og varierer ofte fra dag til dag, og i løpet av dagen. 

Forekomst 

Demens med Lewy-legemer utgjør drøyt 15 prosent av alle demenstilfeller. De fleste som får demens med Lewy-legemer er over 70 år.  

Behandling 

Det finnes ikke medisiner som kan behandle eller kurere demens med Lewy-legemer. Medisiner mot parkinson kan hjelpe mot typiske parkinsonsymptomer. Noen har også nytte av antidemensmedisiner som gis ved alzheimer. Det er viktig å vite at antipsykotiske medisiner, som blant annet brukes mot uro og angst, kan øke parkinsonsymptomer, og være direkte farlig for personer som har demens med Lewy-legemer. 

Hverdagen med Lewy-legeme demens 

Vrangforestillingene og synshallusinasjonene kan være plagsomme. Utfordringen for personen selv og de pårørende, er ofte knyttet til disse symptomene. Det kan være lurt å møte vedkommende med aksept. Uttrykk forståelse for at det oppleves virkelig for den det gjelder, men at man selv ikke opplever det samme. Forklar at det skyldes sykdommen. Støtte og forståelse fra omgivelsene er viktig for at symptomene skal bli lettere å leve med. 

Pårørende bør få god informasjon og veiledning om sykdommen fra helsetjenesten. Avlastning og hjelp til det praktiske i hverdagen er også noe de fleste pårørende vil ha behov for.


Økt tendens til å falle kan være en utfordring. Fallalarm eller trygghetsalarm kan da være et nyttig hjelpemiddel. Fysisk aktivitet, gjerne gjennom et dagaktivitetstilbud, er også viktig.

Nasjonalforeningen for folkehelsen tilbyr samtale med likepersoner som har erfaring med Lewy-legeme demens. Det kan være godt og nyttig å snakke med andre pårørende som har erfaring med denne sykdommen.