Barnedemens kan gi nøkkelen til å forstå voksendemens

– Vi er på et sted i medisinsk historie hvor det finnes helt nye muligheter for å utvikle behandling mot barnedemens. Samtidig kan forskningen på de sjeldne sykdommene gi viktige svar på hvordan voksendemens oppstår og hvordan den kan behandles, sier Magnar Bjørås, professor ved NTNU og forsker ved OUS/UiO.

Da Bjørås i 2018 møtte en mor som hadde en sønn med barnedemens, visste han lite om sykdommen. Hun hadde hørt ham fortelle om ny teknologi og stilte et enkelt spørsmål: Kan teknologien også hjelpe min sønn?

Spørsmålet ble starten på et forskningsarbeid som i dag omfatter mer enn 25 ultrasjeldne genetiske sykdommer som rammer blant annet hjerne, hjerte og nervesystem. Bjørås leder i dag forskningsgruppa på NTNU som forsker på barnedemens og lignende sjeldne hjernesykdommer.

Barnedemens er ikke én sykdom, men en samlebetegnelse for mer enn 100 genetiske sykdommer som kan føre til en alvorlig og raskt akselererende demensutvikling. En av de vanligste formene er CLN3, også kjent som Spielmeyer-Vogt syndrom eller Batten disease. De første symptomene kommer ofte allerede i fire- femårsalderen, gjerne som synstap. I Norge lever rundt 30 barn og unge med barnedemens CLN3, mens sykdommen rammer flere tusen barn globalt.

Lager minihjerner i laboratoriet

Magne Bjørås og hans forskerteam bruker såkalt organoideteknologi. Utgangspunktet kan være en liten blod- eller hudprøve fra en pasient. Cellene omprogrammeres til stamceller, som igjen kan utvikles til blant annet nerveceller, netthinne eller deler av hjernen.

På den måten kan forskerne lage små modeller av pasientens egen sykdom i laboratoriet.

– Det gjør det mulig å studere sykdomsutviklingen langt raskere enn ved å følge et barn i flere år. En minihjerne eller netthinne kan utvikles og observeres over måneder, samtidig som vi kan undersøke de molekylære prosessene som skjer i cellene. Ved CLN3 ser vi blant annet på et gen som er viktig for cellenes avfallshåndtering. Når dette systemet svikter, oppstår det problemer som etter hvert fører til at nerveceller brytes ned, forklarer Bjørås.

Det er nettopp slike mekanismer forskerne håper å kunne påvirke med nye medisiner og genterapi.

Fra barnedemens til Alzheimer

En av de viktigste grunnene til at forskningen er interessant også for voksne, er at årsakene til voksendemens er langt mer komplekse. Og for forskerne er nettopp det genetiske utgangspunktet ved barnedemens en viktig ledetråd.

– Når det gjelder barnedemens, vet vi at årsaken er en genetisk feil. Da kan vi starte med den ene årsaken og følge hva som skjer videre i cellene og hjernen. Hos voksne kan flere biologiske prosesser være involvert, uten at vi vet hva som satte det i gang, forklarer Bjørås.

Derfor kan barnedemens fungere som et slags biologisk kart.

Hvis forskerne finner ut at en bestemt cellulær mekanisme bidrar til at nerveceller dør hos barn med en genetisk sykdom, kan den samme mekanismen vise seg å være relevant hos enkelte voksne med Alzheimer eller annen demens.

– Kanskje er en prosent av den defekten vi finner i én type barnedemens også er det som starter demens hos en voksen, sier Bjørås.

Forskerne lager derfor også modeller av voksendemens i laboratoriet. Målet er å bruke kunnskapen fra de genetiske barnesykdommene til å nøste opp i den langt mer kompliserte biologien bak demens hos voksne.

Tester behandling allerede nå

Forskningen er ikke lenger bare et spørsmål om å forstå sykdommen. Nå testes også mulige behandlinger.

– Én retning er medisiner som kan bremse eller stoppe sykdomsutviklingen. En annen er genterapi, der målet er å erstatte eller korrigere det genetiske problemet som forårsaker sykdommen, sier Bjørås.

Minihjernene og de andre organoidene er blitt et viktig verktøy i dette arbeidet. Forskerne kan lage mange kopier av en pasients sykdomsmodell og teste ulike behandlinger uten først å gå direkte til pasientforsøk.

Per i dag testes nye medisiner på minihjerner laget fra barn med barnedemens, og resultatene beskrives som lovende. Forskergruppen håper å kunne tilby en ny behandling til pasienter innen relativt kort tid. Genterapien ligger lenger frem i tid, men også her er behandlinger allerede utviklet og testet i laboratoriemodeller.

En kamp mot klokka

For Bjørås ble møtet med familiene en viktig drivkraft.

– Når man ser hva sykdommen gjør med et barn og en familie, blir forskningsoppgaven konkret. Målet er tydelig: å finne en behandling som kan bremse, stoppe eller i beste fall kurere sykdommen. Det kommer til å komme. Spørsmålet er hvor fort det skjer, sier han.

Og tempoet henger tett sammen med ressurser.

– Genteknologien har utviklet seg eksplosivt de siste tiårene og åpnet muligheter som tidligere var utenkelige. Men grunnforskning krever tid og langsiktige investeringer, sier Bjørås.

For forskerne handler derfor jakten på en behandling mot barnedemens også om noe større. De sjeldne sykdommene kan gi innsikt i grunnleggende biologiske mekanismer som også ligger bak de store folkesykdommene.

Derfor kan forskning på noen få barn bli en del av løsningen for millioner av voksne.

Denne forskningen har en direkte overføringsverdi til demens. Det er kun gjennom forskning vi kan finne løsningen på demensgåten, enten det gjelder barnedemens eller voksendemens, sier Bjørås.