Til hovedinnhold
Støtt oss

Ulike typer demens

Frontotemporal demens

Frontotemporal demens, også kalt Frontallappdemens, karakteriseres av endringer i personlighet, atferd og språk, spesielt tidlig i forløpet.

Frontotemporal demens er en felles betegnelse på demens som skyldes skader i fremre del av hjernen. Det finnes mange varianter av sykdommen, men de har lignende symptomer.

Hjernecellene i panne- og tinningslappene forsvinner over tid. Etter hvert blir tapet av hjerneceller så stort at de ytterste lagene på hjernebarken skrumper.

Ved å ta bilde av hjernen ser man tap av hjerneceller i fremre del av hjernen. Måler man aktivitet i hjernen, ser man også at det er redusert funksjon i fremre del av hjernen.

Typiske symptomer på Frontotemporal demens

  • redusert oppmerksomhet
  • evnen til å planlegge og å gjennomføre handlinger, reduseres
  • blir lett distrahert og skjønner ofte ikke hva som er viktig
  • kan miste hemninger, bli likegyldig eller ubehagelig mot andre
  • noen opptrer taktløst, de sier eller gjør upassende ting
  • noen bryr seg mindre om hygiene og påkledning enn før
  • endrede spisevaner
  • endrede røyke- og alkoholvaner
  • svikt i evnen til å løse problemer, redusert evne til å organisere og systematisere tenkningen

Videre er følelsesmessig flathet og tiltaksløshet vanlige symptmer. Og personen har lite eller ingen innsikt, og beskylder ofte andre for å være årsak til problemene.

Endring i språket, talen mangler flyt. Hos noen er språkproblemer de første symptomene. Språket blir mindre variert, eller blir vanskelig å forstå. Det kan da dreie seg om en demensvariant som kalles PPA – Primær progressiv afasi.

Det er ikke så vanlig at hukommelsen svikter i starten. Personen har heller ikke problemer med å finne frem i tidlig fase. Det er blant grunnene til at man først ikke tenker på demens.

I starten blir personen lett distrahert av mindre forstyrrelser, slik at oppgaver kan bli satt i gang, men ofte ikke avsluttet.

Diagnose

Det tar ofte tid før riktig diagnose blir fastsatt. Det er ikke uvanlig å få andre diagnoser først, for eksempel depresjon eller psykose.

Tidlig og korrekt diagnose er avgjørende for å forstå situasjonen.
Frontotemporal demens utgjør ca 5-10 prosent av demenssykdommene. Av alle under 65 år som har demens, antas det at inntil halvparten har frontotemporal type.

Risiskofaktorer

Arvelighet har større betydning ved frontotemporal demens enn ved de fleste andre demensformer. Arv er den største risikofaktoren ved frontotemporal demens, men hos 60 prosent av dem som får denne typen demens vil man ikke finne kjente slektninger med samme sykdom.

I og med at mange sykdommer kan forårsake denne demensformen er årsaksfaktorer sammensatte.

Behandling av Frontallappdemens

Frontotemporal demens er alvorlig sykdom som trenger systematisk oppfølging av fastlege og øvrig helsetjeneste. Gode rutiner og meningsfulle aktiviteter kan bidra til trygghet og mestring.

Personlighetsendringene, mangel på innsikt i sin egen situasjon og forståelse for andre, fører til at det kan oppstå konflikter og problemer i familielivet.

Frontotemporale demenssykdommer er vanligvis en stor belastning for pårørende og omgivelsene rundt. God informasjon til pårørende om sykdommen er viktig. Pårørende vil også ha god nytte av å snakke med noen som kan veilede om hvordan de skal håndtere ulike situasjoner i møte med den som er syk.

Både kommunen og spesialisthelsetjenesten skal ha en slik veiledningstjeneste. Det kan være en demenskoordinator, utredningsenheter på sykehusene, eller fagpersoner med kompetanse på demens.

Nasjonalforeningen for folkehelsen tilbyr samtale både via Demenslinjen og med likepersoner som har erfaring med frontotemporal demens. Det kan være godt og nyttig å snakke med andre pårørende som har erfaring med denne sykdommen. 

Avlastning og hjelp til det praktiske i hverdagen er også noe de fleste pårørende vil trenge. Det kan være lurt å snakke med omgivelsene, venner, naboer, butikkpersonale og lignende, om hvordan de best kan møte den som har frontallappdemens.

Les: Støtteordninger og rettigheter.

God miljøbehandling er viktig, og det bør komme i gang så tidlig som mulig. På grunn av store endringer i personlighet hos personen er frontotemporal demens også en påkjenning for pårørende.

Medisinsk behandling

Det finnes ingen medisin som kan kurere frontotemporal demens. Legemidler har liten effekt, men det er rapporter om at noen typer antidepressiva kan dempe tvangssymptomer.

Forebygging

Vi vet lite om forebygging av frontotemporal demens, men gjentatte hodeskader ser ut til å kunne være en risikofaktor.

Tips til pårørende

Hva som er best å gjøre vil variere, og må tilpasses den det gjelder.
Det finnes likevel noen felles råd

  • lag en dagsplan
  • søk øyekontakt når dere snakker sammen
  • bruk enkle setninger
  • gi én beskjed om gangen
  • få valgmuligheter er best, gi konkrete føringer på hva som skal gjøres
  • appeler til fornuft, ikke følelser
  • hjelp til med å starte og avslutte en aktivitet
  • heller små enkle aktiviteter enn store uoversiktlige
  • ved uakseptabel oppførsel sett grenser på en vennlig, men bestemt måte
  • unngå konfrontasjon, og avled når situasjonen blir vanskelig

Vi viser også til temaark om sykdommen som er utgitt fra Nasjonalt senter for Aldring og Helse (pdf)

Les også: