Forskning

Demensforskning

For å knekke demenskodene, trengs det forskning! Over 77 000 mennesker har demens i Norge. Antallet vil dobles i løpet av de neste tiårene, dersom vi ikke lykkes i å finne behandling.

 

I Nasjonalforeningen for folkehelsens demensforskningsprogram deltar en rekke forskere og forskningsprosjekter. Hovedtemaene for deres forskning er:

  • Hva er årsakene til ulike demenssykdommer?
  • Hvordan kan demens diagnostiseres tidligere?
  • Hvordan demens kan forebygges?
  • Hvilke sykdomsmekanismer finnes ved demens?

Alle disse temaene er av stor betydning for å bekjempe demenssykdommene.  Det vil kreve stor innsats i årene som kommer, før vi blir i stand til å stoppe eller bremse Alzheimer og andre demenssykdommer.

Vil forskningen finne svar på gåtene knyttet til demens?

Årsaker til demenssykdom

Forskerne vet ennå ikke sikkert hva som er årsakene til de mange ulike demenssykdommene. Det er mange ulike risikofaktorer som kan ha betydning, både alene og sammen.

Arvelige faktorer har betydning, men vi vet alt for lite om hvor stor betydning det har for at man skal bli syk. Andre sykdommer som f.eks. hjerneslag og diabetes har betydning, men fører ikke nødvendigvis til demens.

Utdanning og levevaner har betydning, men vi vet ikke hvor stor betydning det har og hvilke faktorer som er avgjørende. Både tobakk, kosthold, fysisk aktivitet og kontroll på blodtrykk og kolesterol er kjente risikofaktorer. Men det er også mange som får demens, til tross for sunne levevaner.

Sykdomsmekanismer

Det forskes også på sykdomsmekanismer i hjernen, og hva som skiller demenssyke hjerner fra friske hjerner. Hensikten med denne forskningen er å finne faktorer som kan påvirkes med medisiner, slik at det blir mulig å behandle demens. 

Diagnostisering

Å kunne diagnostisere tidligere enn i dag, vil gi mulighet for å starte tidligere med medisinsk behandling, når denne kommer. Bedret diagnostisering har også sammenheng med økt kunnskap om sykdomsmekanismene.  Mer kunnskap om hvordan demenssykdom oppstår og utvikler seg, gjør det lettere for beslutningstakere å utvikle en politikk som bedre ivaretar personer med demens og deres familier i et samfunn med stadig flere eldre.

Støtt forskning på demens

Forebygging

På samme måte som for en rekke andre sykdommer, er det behov for å vite hva som kan gjøres for å forebygge at demens oppstår. Kunnskap om forebygging kan ha betydning både for den enkelte og for politikk på samfunnsnivå. Forskningen på dette området retter seg både mot den friske delen av befolkningen, og grupper som har tidlige tegn på utvikling av demens.

Disse spørsmålene ønsker vi å finne svar på

Diagnostisering av demens

Riktig diagnose til riktig tidspunkt

Alzheimers sykdom, demens med, Lewy legemer, og parkinson. Mange med disse sykdommene blir feildiagnostisert, og det trengs bedre metoder for å skille sykdommene fra hverandre, mener forsker Marthe Førland. Hun ønsker bidra til å sette tidlig diagnose for å gi best mulig behandling, og tilbud om riktig oppfølging. Slik vil pasienter kunne få mer korrekt informasjon om hvordan sykdommen vil utvikle seg, og mulighet til å planlegge fremtiden og vurdere omsorgsbehov.

Marthe Gurine Førland
Postdoc. Stavanger universitetssykehus
Portrett av Anders Fjell, forsker. Foto: Paal Audestad

Normal aldring eller demens?

Hva er forskjellen på normal aldring og Alzheimers sykdom? Forskningen ser på endringer i hjernen og forsøker å utvikle prøvemetoder som kan påvise tidlige tegn på Alzheimers sykdom.

Anders Martin Fjell
Prosjektleder, professor psykologisk institutt, UiO
Portrett av Geir Selbæk, forsker. Foto: Anne Elisabeth Næss.

Hva skiller mennesker som får demens fra dem som ikke får det?

Prosjektet ser på selve utviklingen av demens, fra de første symptomene til diagnose, og gjennom hele sykdomforløpet. Ved å koble nasjonale registre og helseundersøkelser med kliniske, biologiske og genetiske data, vil forskerne blant annet få økt kunnskap om risikofaktorene for utvikling av ulike demenssykdommer.

Geir Selbæk
Prosjektleder, professor og forskningsleder, Kompetansetjenesten for aldring og helse
Portrett av Anders Fjell, forsker. Foto: Paal Audestad

Hva er sammenhengen mellom søvnproblemer og utvikling av Alzheimers sykdom?

Prosjektet skal bidra til bedre og tidligere diagnostisering av Alzheimers sykdom, gjennom å skaffe kunnskap om risikofaktorer og årsakssammenhenger. Både arvelig disposisjon og endringer i genene våre etter at vi er født kan ha betydning. Målet er å få bedre forståelse av de kompliserte sammenhengene mellom gener, søvn, tap av hjernevev og ulike risikofaktorer for demens.

Anders Martin Fjell
Prosjektleder, professor UiO

Årsaker til demens

Lagring av minner i hjernen - hva kan det si oss om demens?

Et nett rundt nervecellene i hjernen har vekket hjerneforskeres interesse. Dette nettverket har vist seg å ha betydning for hukommelsen vår. Demensforsker Elise Holter Thompson skal finne ut mer om hvordan minner lagres, noe som på sikt også vil kunne være et viktig skritt på veien mot å forstå demenssykdom.

Elise Holter Thompson
Doktorgradsstipendiat, UiO
Portrett av professor Farrukh Abbas Chaudhry, UiO. Foto: Paal Audestad

Kan delirium gi demens?

Sammenhengen mellom akutt forvirring hos eldre og utvikling av senere demens. Mange eldre kan bli satt ut av spill mentalt hvis de skader seg eller får infeksjoner. Forskningen ser på sammenhengen mellom akutt forvirring hos eldre og utvikling av senere demens.

Farrukh Abbas Chaudhry
Prosjektleder, professor ved Institutt for medisinske basalfag, UiO.

Nyoppdaget rensesystem i hjernen

Hjernen har ikke noe lymfesystem, men nye funn har avdekket at det finnes et helt eget rensesystem i hjernen, som ikke ligner på lymfesystemet i andre organer. Hjernen har spesiell type celler kalt astrocytter som bidrar til rensing av hjernen. Dette ønsker Thorén å finne ut mer om. Mer kunnskap om astrocyttenes funksjon, og hva som gjør at de ikke alltid fungerer som de skal, kan på sikt gi ny forståelse av hvordan vi kan hindre demens, og kanskje kunne utvikle medisiner for dette.

Anna Thorén
Post. doc UiO
Portrett av Ingvild Saltvedt, forsker. Foto: Ronny Manuel Danielsen.

Når oppstår demens etter hjerneslag?

Økt kunnskap om kognitiv svikt etter hjerneslag. En av fem som rammes av akutt hjerneslag utvikler demens i løpet av det kommende året. Dette prosjektet ser på årsaker og konsekvenser av vaskulær demens.

Ingvild Saltvedt
Prosjektleder, avdelingssjef ved St. Olavs Hospital og førsteamanuensis ved Institutt for Nevromedisin, NTNU
Portrett av Lasse Philstrøm, forsker. Foto: Paal Audestad.

Hva er det som slår på demensbryterne våre?

Demens ved Lewylegemesykdom er en av de vanligste formene for demens. Er de genetiske årsakene til denne sykdommen de samme som ved Parkinsons sykdom med demens, og hva er det som får de genetiske bryterne til å «slå på» en demensutvikling?

Lasse Pihlstrøm
Postdoktor, Institutt for klinisk medisin, UiO

Sykdomsmekanismer

 

Portrett av Anne-Brita Knapskog, forsker. Foto: Paal Audestad.

Hvordan kan vanlige sykdommer skade hjernen?

Sykdommer som hjerneslag og diabetes skaper en lavgradelig betennelse i kroppen som også kan ses ved depresjon og Alzheimers sykdom. Hva er sammenhengen, og kan forståelsen hjelpe oss å bremse demensutvikling?

Anne-Brita Knapskog
Postdoktor, Institutt for klinisk medisin, UiO

Forebygging

Kan et fargestoff fra planter forebygge demens?

Antocyaner er blå- og rødfarger som blant annet finnes i blåbær. Plantefargene har flere gunstige biologiske effekter. Blant annet har laboratoriestudier vist at stoffene kan beskytte hjerneceller mot skadelige effekter. I dette prosjektet går forskerne et skritt videre og undersøker om antocyanene kan forebygge demensutvikling hos eldre.

Dag Årsland
Prosjektleder, professor ved SESAM og King's College, London
Portrett av Jan Erik Nordrehaug, forsker. Foto: Paal Audestad.

Hvilke sykdommer kan utløse demens og hvordan kan det forhindres?

Prosjektet skal kartlegge genetiske risikofaktorer for demens og faktorer knyttet til levevaner og hvordan disse påvirker hverandre. På samme måte som ved hjertesykdom kan man redusere risikoen for demens ved å slutte å røyke, være fysisk aktiv, endre kostholdet og behandle høyt blodtrykk.

Jan Erik Nordrehaug
Prosjektleder, professor UiB

Mer om demensforskningsprogrammet

Etter å ha vært lavt prioritert i mange år, høynes nå innsatsen internasjonalt for å finne metoder for å utsette eller kurere demens. Nasjonalforeningen for folkehelsen mener Norge har en forpliktelse til å bidra til dette arbeidet.

Når en effektiv behandling lar vente på seg, er det først og fremst fordi vi ikke vet nok om selve årsakene til demens. For å kunne utvikle en kur, må det mer kunnskap til om hva som skjer i hjernen, fra den er normal til den blir syk.

Støtt forskning på demens

Følger tydelige spor

I Norge er det flere forskningsgrupper som er svært gode på sine felt. Så langt har det likevel vært brukt lite ressurser på å bygge opp en kultur mellom forskningsmiljøene, for samarbeid og deling, noe vi mener er avgjørende for å lede utviklingen fremover. I demensforskningsprogrammet arbeider vi for å styrke samarbeidet mellom basalforskning og klinisk forskning, samt å bidra til at det dannes et sterkere nettverk mellom demensforskere i Norge. 

I årene som kommer vil antall demenstilfeller øke, både her til lands og i resten av verden. I dag har 77 000 mennesker i Norge demens, og antallet vil trolig dobles fram mot 2040. På verdensbasis lever nesten 50 millioner med demens, et tall som vil øke til mer enn 130 millioner fram mot 2050. Årsaken til økningen er i all hovedsak at befolkningene blir eldre.