Til hovedinnhold
Støtt oss

Tilbud og aktiviteter

Vanlige spørsmål om demens

Generell informasjonsplikt

Min mor har fått alzheimer og vi vil gjerne tilrettelegge, slik at hun kan bo lengst mulig hjemme. Jeg opplever at det er vanskelig å "finne frem" i kommunen. Hvor kan jeg henvende meg?

Svar: Kommunen skal, i følge Pasientrettighetsloven § 2-1, aktivt informere om kommunens tjenester, formålet med dem, hvordan tjenestene er organisert og hvor man kan henvende seg for å få hjelp. Kommunen skal også informere om rettigheter og plikter loven åpner for. Ta kontakt med bestillerkontor eller forvaltningskontor i kommunen og fortell om situasjonen. Noen kommuner har demensteam eller en demenskoordinator som har ansvar for, og som kan følge opp, personer med demens. De vil kunne kartlegge behovene, fortelle om kommunens tilbud, og sette i verk tiltak.

Les mer om hva du kan ha krav på

Klagerett

Kan jeg som pårørende klage på den hjelpen min far får av hjemmesykepleien? Vi opplever at den er mangelfull og at de ofte går igjen uten å ha gjort det de skal.

Svar: Hvis man ikke er fornøyd med tjenestene man mottar, omfanget av dem, eller måten de gis på, kan man klage. Klagen skal sendes til den instansen som fatter vedtaket, eller dem man mottar tjenester fra (eks: legen eller kommunen). Som nærmeste pårørende kan man klage på vegne av personen. Det bør foreligge en fullmakt om dette, men man kan sende inn klage også uten en fullmakt.

Les mer hvilke rettigheter du har til å klage

Diagnose

Jeg tror at min far er i ferd med å utvikle demens. Vi ser store endringer, det er så mye han glemmer og det er så mye han ikke lenger får til. Far har tatt det opp med fastlegen, men legen sier at dette er helt vanlig når man er blitt over 80. Stemmer det?

Svar: Noe glemsomhet kan tilskrives aldring. Det er viktig å få kartlagt, utredet og eventuelt få stilt en diagnose, dersom hukommelsessvikten skaper problemer for ham i hverdagen. Det er bekymringsfullt når en person endres, både når det gjelder hukommelse, atferd og daglige gjøremål. Som nær pårørende kan du gi en bekymringsmelding til fastlegen hvor endringene beskrives.

Les mer om veien til en diagnose

Akutt forvirring

Min mormor har demens. Plutselig har hun blitt så mye dårligere. Hun er veldig forvirret og gråter. Da jeg besøkte henne i går, kjente hun meg ikke igjen. Kan demens utvikle seg så hurtig?

Svar: Hos eldre personer med demens kan f. eks. en enkel infeksjon utløse en akutt forvirringstilstand. Derfor er det viktig å finne årsaker til plutselig endringer. Hun bør undersøkes med tanke på f. eks. en urinveisinfeksjon eller annen infeksjon som skal behandles.

Frontallappsdemens

Min søster har vært flere ganger hos legen, og sønnen sier hun har frontallappsdemens. Jeg opplever at hun har forandret seg, skyldes det denne sykdommen?

Svar: Ja, endring i væremåte er vanlig ved frontallappsdemens. Dette er en av de mer sjeldne demensformene. Om lag 5 % av demensrammede har frontallappsdemens. Vanlige symptomer er endret atferd, passivitet, likegyldighet, mangel på innsikt og forståelse for sin egen situasjon, svikt i evnen til å løse problemer, og språkproblemer. De har i mindre grad hukommelsessvikt eller orienteringssvikt, som ved f. eks. Alzheimers sykdom.

Les mer om de forskjellige demenssykdommene

Erkjennelse av sykdom

Min mor dekker over for min far som har alzheimer. Hun vil ikke at vi snakker om det og avviser at det er noe problem. Jeg og min bror ser at hun sliter seg ut, hva kan vi gjøre?

Svar: Det å akseptere at ens nærmeste er syk kan være vanskelig. Å snakke om det som bekymrer, er viktig for å kunne bearbeide og akseptere situasjonen. Det er nødvendig å dele på ansvaret for den syke, hvis man skal klare omsorgsoppgavene. Snakk med din mor om at du er bekymret for henne og tilby hjelp. Det kan være lurt å undersøke hva som finnes av tilbud som kan passe for dem i kommunen, før denne samtalen. Mange har nytte av å delta på pårørendeskole, hvor man møter andre i samme situasjon.

Les mer om viktigheten av åpenhet og kunnskap

Hallusinasjoner?

Faren min har begynt å se ting som ikke er virkelig. Han forteller at han ser en person i stua hver kveld, og det forstyrrer ham når han skal legge seg om kvelden. Hva kan det være?

Svar: Synsbedrag eller hallusinasjoner er vanskelig å forholde seg til, både for den som opplever det og for pårørende. Det er viktig å finne ut om det er reelle hallusinasjoner din far har, om det er en form for feiltolkning av noe han ser, eller om det f. eks. er en gjenstand som kaster skygge eller speilbilde av seg selv i et vindu. Ser din far godt, eller kan det være synet som svikter? Hallusinasjoner kan være et symptom på akutt delirium, eller en bivirkning av enkelte medisiner. Det kan også forårsakes av forandringer i hjernen som følge av demens. Det er derfor nødvendig å snakke med fastlegen hans om det.

Identitetskort

Min mor har begynnende demens. Hun tar ofte drosje hjem når hun har vært ute, men hun kan plutselig glemme egen adresse. Vet du om det finnes et visittkort?

Svar: Du kan skaffe et identitetskort hvor du kan skrive adressen hennes, og telefonnummer til en kontaktperson. Kortet er i bankkortstørrelse og det følger med en plastlomme. På baksiden av kortet står en enkel forklaring på hva som kan bli vanskelig når man har demens. Kortet er gratis og du får det via Demenslinjen eller her i nettbutikken.